Rundt Engjavatnet.

En våt men kjekk tur.

Selv om det har blitt tur hver dag i over en uke, var jeg innstilt på ny tur på torsdagen. Værmeldingen for både fredag og lørdag var mindre bra. Det var snakk om regn. Torsdag skulle det være overskyet og opphold.

Siden det hadde blitt mange – men korte turer, mente jeg at det burde bli nok en slik kjapp og grei tur. Mange og korte turer gir muligens bra kondis og muskler for tur. I det minste.

Planen var å ta til Sælandsskogen og gå den vanlige runden til Bjødnali og videre til Sjelset og tilbake til bilen. På veien, kom jeg til å tenke på at den planlagte turen egentlig er ganske kort, og har få utfordringer. Halvparten av turen går på vei eller god sti.

Det er mulig å utvide turen med å gå rundt Engjavannet. Det betyr tre kilometer ekstra, og er en virkelig flott «utvidelse» av den vanlige runden. Jeg fikk bestemme meg oppe på Bjødnali. Det var i hvert fall en god plan.

Det var få biler på parkeringsplassen. Den siste tiden har det som regel vært fullt opp av folk på de mest populære turområdene. Denne gangen var det få andre.

Det hender jeg har noen lyse øyeblikk. Et av disse var for ganske mange måneder siden. Da fant jeg ut at det ville være greit å ha et ekstra par med fjellsko liggende i bilene .Til bruk den dagen jeg glemte å ta med sko....

Det var nettopp hva jeg gjorde denne dagen -glemte skoene. Mine flotte vanntette ALFA Impact med en såle som henger selv på våte steiner. De sto hjemme, ganske ensomt og forlatt.

Ekstra skoene er et par «gamle» - minst to – tre år, walk king. Ville nå de være vanntette? Det fikk vise seg. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å snøre på de stive og gamle fjellstøvlene.

Jeg bestemte meg for å ta mot Blåfjell. Da fikk jeg noen ekstra høydemeter og en god bakke oppover før jeg måtte ned til den vanlige stien. Det ble en masse vassing, både oppover og nedover. I stien oppover rant det en bekk, og myrene nedover var søkk bløte. De gamle skoene hold tett.

Det ble til at jeg la turen om Skogen – og rundt Engjavannet. Høylandsfeet som holder til rundt Skogen, var ikke i nærheten av veien. Heldigvis.

Skogen og videre mot Sjelset, er det sti et godt stykke. Rundt og over noen små myrsøkk og en bekk – som aldri har gjort noe galt... Til nå. Den gikk så pass stor at jeg hadde problemer med å bestemme meg for om jeg skulle snu eller fortsette. Selvsagt ligger bekken omtrent halvveis på turen. Det gjør ikke valget lettere.

Det ble til at jeg gikk over. Forsiktig, med et godt grep om stokken og med kontroll på hvert steg. Jeg måtte nedi med vannet som gikk over skoene, men heldigvis har jeg gore-tex bukse med mulighet for å stramme buksa rundt skoene.

Jeg kom over uten å bli våt på beine. Med gamle sko. De kan altså brukes en stund til. De skal i hvert fall pusses opp for ikke bli stive i læret – igjen.

Det ble en flott tur. Nede ved Sjelset var det grønne bakker, og da sola tittet frem ble det skikkelig vårlig. Nesten varmt. Det er kjekt å kjenne at fet går mot varmere dager, og at det igjen muligens blir anledning til fjellturer. Eller kanskje Blåfjellenden.

Det ble 2 1/2 time på beina med godt over en mil. En bra tur midt i uka.