Med broderen rundt Engjavatnet

En passe lang tur.

Det var broderen som kom med forslaget om å ta turen over Blåfjell (som heter Håfjell) og videre til Bjødnali og så rundt Engjavatnet. En ikke for lang tur, men heller ikke en kapp og kort tur. Broderen har den siste tiden hatt noen litt lengre turer og er i full gang med treningen for sommersesongen. Han syntes at denne turen ville passe denne dagen.

Det var ikke så lenge siden vi hadde gått nettopp denne turen. Likevel mente broderen at vi godt kunne ta en ny runde. Det er en enkel tur, og den går mye på vei eller traktorvei. Det er noen bakker, og bakken opp til Blåfjell (Håfjell) gir alltid høy puls i godt over ti minutter.

Nå er det nok en bakke opp mot Jærbuskaret som også får pulsen og pusten opp. Ikke så lang som opp mot Blåfjell, men en ganske seig bakke likevel.

Det var meldt regnbyger, og det var ikke spesielt varmt, men denne turen ligger godt beskyttet mot vind fra de fleste retninger, slik at vi nesen uansett ville har gode forhold. Det hadde regnet tidligere, og vi var usikre på hvor vått det ville være i myrer og langs Moldtjørnet – på vei inn mot Bjødnali.

Det var mye mindre vått enn hva vi hadde forventet oppover bakken mot Blåfjell (Håfjell). Det var ikke tørt, men heller ikke så vått at det rant vann i stien. Det er greit å bli overrasket med mindre vann enn ventet.

Oppe på Stølssletta ble som vanlig en pause, både for å finne pusten som vi mistet på vei opp bakken, men også for å beundre utsikten ut over flate Jæren og ut mot havet.

Denne gangen ble det et litt lengre opphold enn vanlig. På kartet står det avmerket en støl på Stølssletta – ikke spesielt overraskende. Ranghildsstølen skal ligge inn under fjellet i følge kartet. Nå trenger ikke plasseringen på kartet være helt nøyaktig. Vi letter rundt og fant en sti, men ingen rester av grunnmur eller gjerde.

Nå pleier støler ofte å være plassert ved en bekk, slik at vi kan ha lett på feil side av stien. Neste gang får vi ta en titt på sørsiden av stien, rundt bekken.

Etter en tur oppom toppen av Blåfjell, bar det ned til Bjødnali. Nede ved Moldtjørn, fikk vi bruk for de høye fjellskoene vi hadde tatt med denne dagen. Det er lettere, men våtere, å gå over myra enn å klatre inne i steinene.

Etter en kjapp tur opp mot gården (broderen må ha et bilde av et tre...) ble det vei til Skogen og Breilia. Som vanlig gikk vi og kikket etter dyra som beiter her hele året. Denne gangen sto de også ute på jordet, og ikke i veien for oss...

Det kjekke og flotte stykket mellom Breilia og Jærbuskaret er ikke langt og tar ganske kort tid. Det tok heller ikke lang tid før vi var ved «ånå» mellom Sjelsetvatnet og Taksdalsvatnet. Her er stien, helst vei, nå ganske god, helt inn til parkeringsplassen i Sælandsskogen.

Turen rundt til Bjødnali, har blitt en fast tur, og de siste årene har jeg fått med med heggen i blomstringen. Lukta av hegg hang tjukt over stien denne gangen, og det lyste hvitt inne krattet. Det er skikkelig vår når heggen blomstrer.

Turen tok oss også denne gangen omtrent 2 1/2 time og det er, med besøk på Blåfjell og oppe ved gården, en tur på omtrent 11 kilometer.