En lang dag med tur og jobbing.

Flere gulv på Blåfjellenden med ny lakk.

Værmeldingen var full av godord for tirsdag og det skulle fortsatt være forhold for tur på onsdag. Nå skulle det blåse opp, men for en gang skyld ville det bli medvind både fram og tilbake – i følge YR.

Etter å ha kommet hjem fra det som antakelig blir dette årets «lang»tur i heia, ble det en hviledag på mandagen. Det var ikke helt planen, været var bra og jeg går normalt på tur i slikt vær, men dennedagen ble det lite gjort. Jeg var opptatt med å ikke gjøre noe.

Likevel hadde jeg tenkt og kommet til at gulvet i hovedhytta også ville ha godt av en oppfrisking. Ny lakk ville gjøre seg godt, og ikke minst, siden resultatet i annekset var bra, det ville «løfte» stua i hovedhytta også.

Det ble til at jeg tok av gårde mot Hunnedalen tidligere enn vanlig på tirsdagen. Jeg reknet med å være inne ved hytta så pass tidlig at jeg fikk gjort en hel del den dagen. Antakelig ville jeg være ferdig med for-arbeidet og gulvet ville være klar for lakking, før kvelden.

På parkeringsplassen var det ikke mange andre enn meg. Det sto en bil med tilhenger og høye karmer, så det var sauefolk innover. Ikke langt oppe i stien gikk jeg mot en kar fra gjeterhytta på Blåfjellenden. Fra avstand så det ut som om han gikk og tok det svært med ro. Det viste seg at han var på vei ned mot bilen med en sau. Denne var skadd og brukte lang tid på å bevege seg mot veien.

Han var ikke mer en halv-veis på dagens etappe, og hadde alt brukt noen timer. Det er mye arbeid med å ha sauer i heia, selv om det denne gangen bare gikk på tålmodigheten.

I et flott vær fortsatte jeg innover mot Blåfjellenden, og kom ned til hytta rundt 12. Klar til innsats. Det vil si, det satt en kar på trammen, og hadde pause. Han var på dagstur og ville tilbake. Vi pratet litt og det viste seg at han var fra Frafjord, og godt kjent i fjellene rundt oss. Slikt tar tid.

Det ble jobbing noen timer. Først rundt 7 på kvelden var jeg ferdig med dagens arbeid, og kunne ta det litt rolig. Det hadde vært en lang dag med både tur og arbeid.

Det kom folk. Jeg hadde ventet å bli alene på hytta den kvelden. Det kom først en kar som var vandt med å gå., men som ikke hadde vært på selvbetjente turistforenings hytter, og ville sjekke ut systemet.

Det kom også et belgisk par. De hadde vært på ferie i Norge mange ganger, og var godt kjent med turistforeningen. De andre «trakk seg fort tilbake» så det ble en kveld alene for meg.

Det blåste opp i løpet av natten, og sola var godt gjemt bak skyene. Fortsatt var det mildt – heldigvis. Vinden kom rett i mot, men bakken oppover lå i le, og det gikk greit det første stykket.

Et stykke oppe i bakken kom det et par på dagstur. De ville til topps av Blåfjellenden og spurte om den enkleste ruta. Jeg fortalte hvor jeg ville ha gått, men også at vinden ville være sterk – på toppen.

Resten av turen over heia tilbake til Hunnedalen gikk greit. Bakken var tørr, det var opphold og god temperatur. Bare vinden i mot gjorde det litt tyngre enn vanlig.

Dette er en tur jeg har gått svært mange ganger. Likevel er det skikkelig kjekt å gå denne ruta. Jeg kjenner naturen her så godt, at det er lett å se at høsten og vinteren nærmer seg. Foreløpig er det greie forhold.