Høgjæren og broderen

En grei og kjapp tur.

Etter en lengre tur på søndag, kunne det passe med bare en kjapp og grei tur på mandag. Broderen mener formen er så dårlig at selv en kjapp og grei tur - for meg, er en litt lengre tur for ham.

Nå har broderen og jeg gått tur sammen i mange år, og det var en stund siden sist. Jeg sendte en melding og han svarte at han godt kunne tenke seg en tur. Han foreslo at vi skulle gå fra Tovdalsveien til Steinkjerringå og tilbake.

Dette er en «vanlig» tur, spesielt på vinteren når turer lengre oppe i heia ikke er mulig. Den tar oss omtrent to timer og er på 12 kilometer. Selv om det er en «treningstur», krever den så pass at den må med i loggen.

Høgjæren er et flott turområde. De fleste starter fra Holmavatn og går enten til Synesvarden eller Steinkjerringå. Begge turene er på omtrent 5 kilometer frem og tilbake. En del tar hele runden, som er på 7-8 kilometer. Og så er det oss og en god del andre som nok synes selv runden er litt kort og enkelt.

Med start fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien, er det mulig å lage en tur på opp mot tre timer, mens vi denne gangen bare satset på den litt kortere turen over Synesvarden og ned til Steinkjerringå.

Det pleier ikke å være stort andre enn vår bil på en vanlig ukedag. Denne dagen var det to andre biler på parkeringsplassen. Det var andre enn oss på tur fra Tovdalsveien denne dagen.

Det var selvsagt været som hadde fått folk til å pakke sekken og ta på fjellsko for å gå tur på Høgjæren. Været hjemme, og værmeldingen var god. Dette var det nok «noen» som ikke hadde fått med seg, for det var avgjort ikke sommer da vi gjorde oss klar for tur.

Fortsatt var det tørt og fint å gå. Regnet som hadde kommet hadde trukket ned i bakken og det var ikke mye vann å se. Vi fikk en grei tur nedover mot statuen.

Det var andre på tur, men mellom Synesvarden og Steinkjerringå kunne vi ikke se folk. Det kom litt som en overraskelse da vi oppdaget folk nede ved statuen. De hadde satt seg i le av steinen og viste ikke i det hele tatt for oss som kom ovenfra.

Med vinden i mot, ble det en litt tyngre tur tilbake. Broderen merket godt den siste bakken opp mot Synesvarden. Puls og pust kom på topp, men jeg klarte meg noe bedre. Formen var likevel ikke så dårlig at vi ikke kunne holde god fart nedover bakken fra Synesvarden.

Denne gangen gikk vi også traktorveien ned i stede for å ta den vanlig ruten det siste stykket. Denne veien er antakelig litt enklere, men den var mye med sorpet. Det ble å hoppe fra tue til tue over myrsøkkene.

Vi brukte litt over to timer på turen. En passe tur for broderen og en god treningstur for meg.