Ny tur til Blåfjellenden - for å lukke vinduer og dører.

Grei tur, både frem og tilbake - selv om YR varslet storm.

Det hadde blitt en del tur den siste tiden. Først tre dager i Suldalsheiene og så frem og tilbake til Blåfjellenden – etter en hviledag på mandagen. Vel hjemme på onsdag sjekket jeg værmeldingen.

Det var snakk om sterk vindt og dårlige forhold på Blåfjellenden. Hvordan ville det gå med vinduer og dører åpne. Jeg hadde håpet å få andre til å rydde på plass etter at jeg hadde lakket gulvet i hovedhytta. Med dårlig værmelding ville det muligens ikke komme folk innover før på lørdag.

Kunne hytta stå «åpen» så lenge? Jeg fikk virkelig noe å tenke på. Torsdag morgen slo samvittigheten til og jeg fant ut at jeg måtte opp for å få orden på hytta. Opp og ned tirsdag/onsdag og så en ny runde torsdag og fredag.

Vinden var problemet. Jeg syntes ikke vinduene i hytta kunne stå åpne i storm. Spørsmålet var om jeg kunne komme inn i storm,.

Yr mente det ville blåse litt mindre på fredagen, og selv om de meldte vindkast på 18 m/sek på torsdagen, så ville jeg ha vinden i ryggen på vei inn. Det burde gå, jeg har vært i vinden før...

Det er hekkans mye kjøring og en drøy tur – frem og tilbake, for bare en kjapp jobb. Jeg måtte likevel bare pakke sekken og komme meg avgårde.

Torsdag, med storm i kastene – ifølge YR. Det ville antakelig ikke være andre i heia denne dagen. Nå er det på denne tiden sauene tas ned av heia. Hovedsankingen var i helga, men det vil være Ettersanking i noen uker fremover.

Jeg traff en kar, som fulgte en enslig sau nedover mot veien. Sauen hadde skadet et bein, og det tok tid – lang tid. Det kan ikke være timelønnen for jobben, som gjorde at han holdt seg ved denne sauen.

Det første stykket innover heia, hadde jeg sol og vind bakfra. Bakken var tør og det gikk igrunnen greit å komme seg innover. Selv over kanten var vinden ikke spesielt vanskelig å ha med å gjøre. Det blåste mindre enn det yr hadde varslet. Med sola og vinden bakfra ble det en kjekk tur over heia.

For omtrent første gang i år, fikk jeg se ryper på veien innover. Dette var et helt kull på 8 fugler. Jeg forøkte å få de opp i lufta, men de for bare nede i lyngen. Likevel kjekt å se.

Det kom et par vindkast, som vær mer bare bris, men først da jeg var nede ved hytta, og hadde både ryddet hovedhytta og fått fart på tekanna, begynte det å blåse skikkelig.

Den natta blåste det så annekset ristet. Det bråkte også utenfor, så det ble litt lite søvn. Til gjengjeld ble det en lang morgen. Vinden løyet ikke før nærmere 11, og da blåste det bare kuling rundt dørene.

Det kunne se ut som om det var et «værvindu» med muligheter for å komme tilbake uten å bli blåst overende. Jeg pakket sekken i en fart og kom meg avgårde. Det for litt regn i lufta, men i bakken oppover var det ikke mye regn jeg fikk på meg.

Overheia var det motvind. Ikke mer enn en liten kuling og det var greit å gå. Inne i mellom kom det noe regn, men ikke nok til at jeg ble skikkelig våt. Det ble egentlig en enkel tur mot bilen