Frem og tilbake til Blåfjellenden.

Greit høstvær.

Det ble den vanlige turen til Blåfjellenden denne uka også. Fortsatt er det ikke snø eller is, og det har så vidt jeg har fått med meg, heller ikke vært frost.

Værmeldingen blir jo studert nøye. Det er ikke kjekt å gå over heia i regn og sterk vind. Alene, og med få andre på vei, så er det heller ikke kjekt å tenke på at «noe» kan skje.

Det gjør det jo ikke. Ikke noe har skjedd så lang. Etter mange år frem og tilbake på denne stien, har det ikke vært antydning til «uhell». Jeg er likevel glad for å ha sko som henger på vått fjell.

Fortsatt er det slik at jeg ikke er helt sikker på om det passer med «vinterklær», eller om det vil holde med litt mindre varme og tette plagg. Det blir jo helst til at jeg tar med vinterutrustningen nesten uansett, og holder heller ut med litt svette.

Denne uka var det igjen lettere vær torsdag innover og mulig å komme tilbake litt ut på dagen fredag. Det var snakk om ganske mye regn natt til fredag og ut over morgenen. Vinden ville holde seg godt under storm. Det var muligheter for en grei tur både fram og tilbake.

Det var bare min bil på parkeringsplassen da jeg gjorde meg klar for turen over heia mot Blåfjellenden. Jeg hadde hatt noen dråper på ruta oppover, men det var opphold da jeg startet.

Opphold var det jeg fikk nesten hele turen, bare helt mot slutten kom det noen dråper. Ikke lenge etter at jeg hadde satt meg tilrette med te og skoleboller (i flertall....), kom regnet, og det ble regnvær omtrent til neste morgen.

Det er høst i heia. Hjemme holder bøndene fortsatt på med å slå gress og få i hus gulerøtter og poteter. Det er fortsatt grønne marker på Jæren, men oppe i høyden er det brunt og brunrødt som dominerer. Høsten er på mange måter en litt trist tid, og jeg teller ned hvor mange ganger jeg – muligens – kan klare å komme inn til hytta før vinteren kommer for fullt.

Vi er snart i slutten av september, og jeg regner med at sesongen slutter rundt 1. november. Det kan komme snø og frost før det, men da forsvinner vinteren igjen, og det kan gå noen uker før været igjen snur mot vinterlige forhold. Denne turen kan bli en av de siste, men jeg kan også klare å få med meg en tur i november.

Denne gangen fikk jeg besøk av en jente som kom fående alene. Vi hadde truffet hverandre en del ganger tidligere, og vi fikk noen hyggelige timer med prat om hei og fjell. Hun hentet vann til meg og til seg selv. Det er ikke så ofte jentene henter vann til gutta.

Det ble en våt og tåket morgen. Regnet kom og gikk. Det samme med tåka. Den hang en stund ned på taket og en stund etter var det bare noen dotter på fjelltoppene.

Det ble en mer enn grei tur tilbake. Sola tittet frem inne i mellom. Regnet holdt seg vekk, og vinden kom bakfra. Bra forhold til å være så sent i sesongen. Jeg ble i god humør og ønsket egentlig at turen kunne ha vært lengre.

Denne fredagen kom det en god del folk i mot. Alle ville til hytta for en natt. Det er ikke mange som legger ut på langtur. Fortsatt er det en del blader på bjørka, og skulle det komme en frostnatt, så kan det fortsatt bli skikkelig bra farger nedover Fidjadalen. De er i så fall verdt en tur for å få med seg utsikten fra vinduet på hovedhytta på Blåfjellenden.