Rundtur fra Gramstad med fire topper.

Vått i bakken og litt regn underveis.

Etter en forholdsvis tørr og flott sommer, har høsten kommet med regn og vind. Så langt har det ikke vært frost, selv oppe i heia, men jeg fikk en kald morgen sist jeg var på Blåfjellenden.

Det har regnet og blåst ganske mye, og siden jeg etterhvert ikke liker regn, har det blitt litt færre turer. Turene har også blitt kortere. Det var på tide å trosse været å ta ut på tur selv om YR meldte nedbør og vind.

Lørdag ble det en kort tur i sjøkanten sammen med Bestyrerinnen. Turen var en erstatning for den vanlige søndagsturen. Hovedsaklig på grunn av at YR meldte nedbør og vind for søndag.

Det måtte jo likevel bli en tur. Alle de vanlige turene ville kunne brukes, selv om det var både vind og regn. Det var en stund siden jeg hadde gått runden fra Gramstad med tre, fire eller fem topper.

Fortsatt unngår jeg Rindå opp fra Paradisskaret for å nå opp til Mattisrudlå. Det er enklere og greiere å gå inn Bjørndalsmyra og opp til Mattisrudlå den veien. Dette var det jeg tok sikte på denne søndagen. Så fikk jeg se hvor menge topper jeg orket å ta. Det er både kaldt og ubehagelig å gå tur i regnvær.

Jeg var ikke alene som ville på tur denne dagen. Det var ikke likefullt på parkeringsplassen som på en flott sommerdag, men mange likevel.

Det manglet ikke sorpe og vann i stien oppover mot Bjørndalsmyra. Det var vått. Det ble heller ikke mindre vått bortover myra. Der sto det vann i stien, som nå var ganske lett å se. Regnet som Yr hadde ymtet om, holdt seg vekk, men busker og trær ga fra seg vann slik at jeg ble våt likevel.

Oppe ved Mattisrudlå, møtte jeg folk. Jeg hadde vært alene innover Bjørndalsmyra og opp mot Mattisrudlå, men fra der og videre var det ganske mange andre på tur.

Bjørndalsfjellet, som var neste mål på min tur, er et populært turmål, og selv en søndag med litt dårlig vær, så var det en god del folk på vei opp mot toppen, og jeg traff flere på min vei nedover.

Det gikk nok ikke så fort, spesielt nedover, denne dagen. Det var skikkelig vått i stien, og jeg var forsiktig for ikke å skli ut. Det skal ikke mye til før det skjer en ulykke.

Det gikk en kar foran meg nedover, og på veien tok han også mot Fjogstadnuten, som var tredje toppen denne dagen. Han tok helt opp mot selve toppen, men jeg gikk forbi rett nedenfor.

Neste topp er Dalsnuten. Det er ikke alltid jeg tar turen oppom denne toppen, men tar en litt kjappere rute rett mot Gramstad og bilen. Denne dagen var det fortsatt gode forhold da jeg kom ned til Kvitemyr og stien mot toppen – eller Gramstad.

Stien, eller mer korrekt, trappene opp mot toppen er greie, men bratte. Jeg får alltid pulsen opp på vei mot Dalsnuten. Det tar en halv time ekstra å komme opp og ned. For meg går det greit opp over – og nedover siden jeg tar den «lette» stien på sørsiden det siste stykket.

På vei nedover kom regnet. Det ble en våt avslutning på en ellers fuktig tur. Jeg var skitten til knærne, og takknemlig for nye vanntette fjellsko. 4 topper på omtrent to og en halv time. En god økt og en grei søndagstur.