Bjødnali og rundt Engjavatnet

Dårlig værvarsel, men grei tur.

Høsten skal være våt. Det skal regne og blåse. Høststormer kommer årlig, Som pensjonist blir det normalt til at jeg holder meg hjemme, eller i det minste, går en kort tur, om det regner og blåser.

Nå er det slik at YR tar feil – selv bare for noen timer fremover. Det er i hvert fall kjedelig å sitte hjemme å se ut på mye bedre vær en det som var meldt, og derfor gå glipp av en tur.

Yr mente det skulle både blåse og regne denne dagen. Nå er det greit med litt nedbør, men kombinert med vind, kan det bli en sur opplevelse. Det gjelder å finne en plass hvor vinden – i det minste – ikke helt får tak.

Siden jeg gikk en tur ut fra Gramstad sist, var valget lett. Det måtte bli en tur fra Sælandsskogen. Der er det mulig å gå en grei tur uten å bli plaget av for mye vind.

Det var ingen andre biler enn min da jeg kom til parkeringsplassen. Nå var det spor i sorpa, men jeg så ingen andre, før jeg igjen kom ned i sivilisasjonen og asfalten.

Nå var dette ikke helt første gang jeg gikk alene. Det har også vært ganske ensomt en del gager før på samme tur. Det er ikke andre folk jeg kikker etter, men heller høylandsfeet som står inne ved «Skogen». Kyr med kalver – og lange horn, er ikke det jeg helt føler meg trygg på.

Planen var å opp til Stølsletta og videre opp vindskaret og en liten tur oppom Håfjell (ikke Blåfjell som det står på skiltet.). Videre ned til Moldtjørn og til Bjødnali. Fra gården går det vei helt til «Skogen». (og dyra...). Fra der og tilbake til veien øverst i Jærbuskaret, er det omtrent to kilometer, men det er to flotte kilometer.

Det er jo selvsagt kjekt å se rester av den gamle garden, med steingjerder og «geiler», men også å gå på oppbygd vei over myrer og på små bruer av steinheller over bekkene. Spesielt med tanke på alt arbeidet som er lagt ned for å få alt dette på plass, og som nå er helt uten «verdi».

Det var vått, både i stien og i marka. Vannet hadd gravd ut stien ganske mye, men jeg «vasset» ikke i vann oppover mot toppen. Det ble likevel til at jeg gikk forsiktig nedover mot Bjødnali.

Jeg liker ikke å gå opp Urdådalen til Bjødnali. Stien der består mye av stein og det blir en del «tråkking». Det er lett å trå feil og få ødelagt en fot. Langs Molddtjørn er det vanligvis mulig å gå utenom steinene, men med mye vann så blir det «steingåing».

Det siste stykket gikk jeg likevel over myra. Nye tette sko, er helt greit når det er slike forhold. Etter et besøk oppe på selve garden Bjødnali,blir det å følge vei fram til «Skogen». Litt lite spennende, men det blir oppveid av stykket mellom «Skogen» og Jærbuskaret.

Denne gangen var det høstfarger. Bjørkene hadd mistet mye av bladene, men de andre trærene sto i flotte farger. Marka er brun og brunrød. Vinteren er tydelig på vei.

Vinden og regnet YR mente jeg skulle få i hodet, holdt seg vekke. Selv oppe i Jærbuskaret var det bare så vidt stiv bris. Langt fra den kulingen som var meldt. Det kom noen dråper, men det var langt fra snakk om skikkelig regn. Det ble en flott tur denne dagen.

11-12 kilometer på under tre timer, er en grei runde og en god treningsøkt.