Rundtur fra Sælandsskogen.

Om Engjavatnet og "Skogen".

Etter en heller grei runde på Gramstad, måtte det også bli en tur fra Sælandsskogen. Sist jeg var her- sammen med broderen, ble det bare den kjappe og korte omgang.

Det kunne passe med en litt lengre tur, og værmeldingen var ikke dårlig. Da jeg kjørte mot Bryne, kunne det se ut som om det regnet litt lengre mot sør, men det grå sløret forsvant etter hvert som jeg nærmet meg.

Det var andre biler enn min. Egentlig nok så mange i forhold til vanlig. Det var også biler på vei inn på parkeringsplassen, og folk som gjorde seg klar for tur. Jeg gikk også forbi noen, men etter å ha passert porten, så jeg ikke mange andre.

Det kom et par i mot da jeg var på vei nedover bakken mot Bjødnali, og jeg traff også et par som hadde ligget i telt ved Engjavatnet. Utenom disse så jeg ingen andre før jeg igjen var nede ved porten.

Nå var det spor oppover bakken mot Vindskaret og Håfjell. Det er andre som også tar denne turen, men jeg tror det er få som går hele runden på 7 kilometer. Egentlig er den runde (om Håfjell) ganske enkel og går for en stor del på god vei eller opparbeidet sti.

I tillegg er det en flott tur, med mulighet til å ta virkelig gode bilder. På Bjødnali er det i tillegg lagt til rette for at folk kan sitte ned og ta en pause. Alt lå til rette for en grei tur.

Jeg satset på en litt lengre tur denne dagen. Det sto mellom å ta oppom Ristølnuten eller gå rundt Engjavatnet. Jeg klarte ikke å bestemme meg før jeg sto ved veien mot Bjødnali og der stien til Ristølnuten tar av. Det ble nok en runde rundt Engjavatnet.

Selv om det er vei fram til «Skogen», så er det en flott strekning. Spesielt denne dagen. Høstfargene er virkelig fine. Det er fortsatt noen bjørker som har beholdt bladene, som nå er gulbrune. Ellers finnes det enkelt trær som er helt lysegule og lyser skikkelig opp. Eiketrærne begynner har også høstfarger, mer brune og røde.

Høsten er en flott tid, men den forsvinner fort. For de som ønsker å få med seg høstfargene dette året så er det snart for sent. En skikkelig storm og alle bladene vil ha havnet på bakken.

Mot «Skogen» kunne jeg hører dyr, og lurte en stund på om det kunne være elg. Det hørtes ut som om lyden kom fra oppe i lia. Det viste seg å være dyra på marka, som laget skikkelig lyd. Også denne gangen var det greit å gå forbi flokken med Høylandsfe.

Det er jo ikke lange stykket med sti, men det er et stykke med flott natur, og det var denne gangen i tillegg skikkelige høstfarger. Det ble en hyggelig tur i terrenget.

Været hadde skikket seg, og det ble sol – og nesen sommer. I sola,var det varmt og godt. Også noe å ta med seg i slutten av oktober.

Da jeg kjørte hjemover, viste termometeret i bilen 15 grader. En fin og kjekk tur denne dagen.