Bjødnali - den korte turen.

Vått og kort

Det er alltid mulig å klage på været, men det hjelper så sørgelig lite. Den siste tiden har det bøttet ned med regn, og det har blåst så hatter og høy har flagret rundt hjørnene. Det har så avgjort ikke vært skikkelig turvær, men sånn inne i mellom har YR kommet opp med en dag med tålig bra vær, Denne dagen var en slik, bortsett fra at det ville blåse.

Det var meldt bare litt regn men vinden kunne komme opp i 18 m/sek – i kastene. Det kunne var dagen for å ta ut på en tur litt i høyden. Broderen trenger trening så jeg kunne jo ta kontakt.

Han ville på tur, men så ikke for seg en langtur. Bare en kjapp og grei tur. Forslaget gikk ut på å ta til Sælandsskogen for den vanlige runden. Vi kunne jo vurdere å ta rundt Engjavatnet når vi kom til porten for veien mot «Skogen».

Været var grunnen til at vi valgte Sælandsskogen denne gangen. I skogen, ville vinden ikke være et problem, og ellers er det bare i Jærbuskaret vinden ville få skikkelig tak. Vi burde kunne takle litt vind, selv med sterk kuling i kastene.

På parkeringsplassen var det en god del biler. Det var en fellestur på gang, men vi så ikke et menneske på vår tur denne dagen. Vi var helt for oss selv, og det var faktisk ikke spor i sorpa oppover mot garden på Bjødnali engang.

Turen fra Sælandsskogen til Bjødnali og videre mot Sjelset og tilbake til bilene, er ikke lang. På skiltet ved parkeringsplassen står det 7 kilometer, men med å ta oppom toppen på Håfjell og ved å gå til gården i Bjødnali, blir den 8 kilometer – nesten.

Denne treningsturen ta normalt en time og tre kvarter. Akkurat litt for kort til å være en «skikkelig»tur. (To timer og 8 kilometer.) Dagens tur tok i overkant av to timer.

Det var fuktig og vått. Vi gikk forsiktig selv på veien inn i skogen. Blader og våt stein er ikke helt greit. Det blir lett skader. Nå er ikke balansen hva den en gang var Der skylder vi begge på alderen, men det hjelper ikke noe spesielt.

Veien oppover mot Stølsletta minnet mer om et bekkeleie enn sti/vei, og fra stølen og opp til toppen var det sorpe så det holdt. Nå er vi begge utstyrt med ALFA Impact, som holder oss tørr på beina, men som også er skikkelig gode på nettopp våt stein og vått berg.

Det ble ikke tørrere nedover mot Moldtjørn. Heller ikke mindre glatt. Vi gikk forsiktig, og hadde god nytte av staven. Som nesten alltid, så kom vi oss ned til Stien og videre gjennom den steinete stien til Bjødnali, uten problemer.

Vi gikk ikke rundt Engjavatnet, men tok veien mot Jærbuskaret. Hvor det omtrent ikke blåste i det hele tatt. Det lille regnet som yr mente vi også ville få på oss, holdt seg vekk. Vi kunne se at det regnet lengre ute mot sjøen og lengre innover mot heia, men vi fikk ikke en dråpe på oss.

Det ble en grei tur, der vi fikk testet om skoene virkelig er vanntette, men heldigvis uten å gjøre det samme med jakkene.