Bjødnali og rundt Engjavatnet i kulde og vind.

Kalde øreflipper og fingertupper.

Etter mange dager med turer på stranden eller i nærområdet, bestemte jeg meg for å prøve en tur fra Sælandsskogen. Været var selvsagt grunnen til at jeg valgte å prøve meg på rundturen til Bjødnali.

Kulden har satt seg fast, og denne dagen var det 6-7 minusgrader hjemme. Når det i tillegg var meldt om vind på opp mot 10 m/sek i kastene, kunne det være greit med tur i skog, elle i det minste litt i le av vinden.

Slikt vær vi hadde denne dagen, er ikke noe jeg er vant med. Jeg har opplevd skikkelig vinter noen ganger, men da helst uten vind og med blå himmel. Jeg husker fortsatt en vinter for noen år siden, med mange dager med rett under null og litt vind, som steinkald.

En dag med opphold, forholdvis tørt i bakken, måtte det likevel bli tur, selv om det var kaldt. Jeg har prøvd skikkelig kulde i nordnorge, og overlever vel -8-9 grader og litt vind.

Inne i skogen på parkeringsplassen var det ikke for kaldt, men merkelig nok en del biler. Forklaringen kom bare et lite stykke innover. Det var folk som jobbet med å rydde opp og klargjøre stien etter at en del trær hadde blitt blåst ned.

Selvsagt startet jeg i et høyt tempo, for å få opp varmen, men på tross av mer klær en vanlig ble jeg ikke varm med det første. Nesten tvert i mot. På et åpent strekk fikk jeg vinden rett i mot og bestemte meg kjapt for å ta ned øreklaffene på lua.

Det tok ikke lang tid før jeg kunne kjenne at det gjorde vont. Jeg hadde antakelig alt fått hvite flekker og mistet følelsen på øreflippene. Det tok ikke lang tid før alt var som det burde, men jeg beholdt klaffene ned en god del av turen,

Et par av fingertuppen ble også stive og kalde, og jeg gikk ganske lenge med hendene i jakken for å forsøke å få varmen i hendene tilbake.

Jeg la turen om Stølsletta og Vindskaret, og vanligvis legger jeg turen oppom Håfjellet. Det var det ikke snakk om denne dagen. Oppe i Vindskaret blåste det rett i mot og jeg hadde antakelig vind på 10-11 m/sek på meg. Med en temperatur på minus ni grader er det kaldt – skikkelig kaldt.

Selvsagt ble det hele så meget bedre nede i skogen ved Moldtjødnet, men jeg måtte holde meg opp i den steinete stien og ikke ute på myra. Selv om det hadde vært frost noen dager var myra likevel ikke frosset skikkelig til.

Det ble en tur oppom treet til broderen og jeg fikk tatt noen bilder ved Bjødnali. Det var ikke snakk om å stoppe. Jeg tok fatt på veien rundt vatnet med en gang.

Da jeg startet var jeg ikke helt sikker på hvor lang tur jeg ville ta. Den korte turen rundt Bjødnali og Sjelset er på 7-8 kilometer. (Avhengig av om turen gå opp til Håfjell og helt opp til gården).

Den vanligste ruten min er etterhvert blitt at jeg tar om Engjavatnet og Skogen/Breilia. Ved porten inn mot Skogen, tok jeg en avgjørelse og gikk innover veien. Det ville gjøre turen noen kilometer lengre.

Siden store deler av turen rundt Engjavatnet går i skog, så var kulde og vind ikke noe problem. Snarere tvert om. I le av vinden, og med noen små solglimt, ble det en behagelig tur. Kulden laget ikke vansker.

Det som laget problemer var Skogsånå som var islagt, og uten skikkelige steiner å trå på. Jeg gikk selvsagt feil vei først, for å finne en plass å komme over. Litt ovenfor der stien krysse bekken, var det to-tre steiner godt nok plassert til å komme over.

Det siste stykket opp mot Jærbuskaret og videre ned til Sjelset og mot Sælandsskogen gikk mer eller mindre som vanlig. Det var selvsagt enkelte plasser der jeg måtte ta noen lange steg for å komme over is, men eller var det greit.

Det var en kald historie å skifte på meg tørre klær. Den innerste ullblusen var denne gangen nesten ikke våt. Termometeret i bilen viste -7 grader, og det var en grad kaldere enn da jeg kom. Det må ha vært et par grader kaldere oppe i høyden.

En helt grei tur, som denne dagen tok noe lengre tid enn vanlig. Is i stien hindret en del, og litt mer klær enn vanlig gjorde antakelig også sitt.