Med broderen fra Sele til Hellestø.

Det er alltid kjekt å gå tur sammen med broderen.

Det kalde, men flotte vinterværet ser ut til bare å fortsette. Kulden er selvsagt et problem, det betyr mer klær og litt vanskelig med å få opp varmen i begynnelsen av en tur. Det går seg til etter hvert.

Jeg har den siste tiden forsøkt å få til noen litt lengre turer. Selv den vanlige turen rundt Gruda er nå utvidet til å bli en tur på 10-12 kilometer, og innebærer en tur over til Øksnevad. Det er en flat tur, men heldigvis er det en bakke opp til Grudavarden. Alt hjelper.

Broderen har den siste tiden hatt problemer med beina, og har ikke vært mye på tur. Vi pleide vanligvis å gå en eller to turer sammen i uka. Det har snaut blitt en.

Denne dagen hadde jeg ikke planlagt noen spesiell tur, men tenkte på en av de «vanlige» strandturene. Det vil si en tur på omtrent to timer og en mil eller så...

Broderen tok kontakt og ville på en test tur for å se om han etter hvert kan bruke foten på litt lengre tur enn bare noen få kilometer. Han var ikke klar for en langtur, som for ham er 10-12 kilometer.

Han hadde lyst til å prøve seg på den vanlige hverdagsturen fra Sele til Hellestø – og tilbake. En helt grei tur, uten noe som likner på bakke, selv om det er noen små kneiker i sanddynen som vi gå gjennom.

Siden det ikke blir så mange turer sammen, var det ikke vanskelig å bli enige om at det kunne – på mange måter – passe bra.

Turen er ikke mer enn mellom 7 og 8 kilometer. Mye av turen går på flate stranden og på Sele er det et stykke med vei. Eller ser det sti og sanddyner. En veldig grei tur som vi går en del når vi ikke vil på en lengre tur.

Broderen har sjekket tiden vi bruker på disse flate kilometerne, og vi bruker vanligvis noe mellom en time og tyve minutter og en time og tretti minutter. Det er en for kort og for kjapp tur til at jeg vanligvis skriver et innlegg i loggen.

Denne gangen gjør jeg et unntak for å få med når broderen forsøker seg på en tur. For selv om turen er både enkel og lett, så går den litt i terreng og sand, og det legger litt press på beina.

Det var andre på tur denne dagen, men stor sett ser vi ikke folk, selv om denne turen er svært populær. Det var tydelige spor etter sterk vind enkelte plasser. Det var ny løs sand i stien og en plass var sanden blåst bort og det var hard i bakken.

Vi hadde det ikke travelt og holdt vanlig fart nordover, og gikk helt til endes av stranden. Tilbaketuren ble litt annerledes. Sola sto lavt og vi fikk den midt i ansiktet.

Det var kjekt å være på tur med broderen igjen. Det ble en del prating og vi brukte nok noe lengre tid enn på de kjappeste turene. En flott tur, selv om den er noe kort.