Fra Bore til Reve med Broderen.

Det ble en lengre tur enn planlagt.

Det var bare snakk om en helt enkel og kjapp tur fra Sele til Hellestø. Den vanlige korte turen på stranden, når vi ikke skal annet en en liten tur.

Broderen er fortsatt ikke helt klar for lengre turer, og mente at en slik kjapp og grei tur burde være det som skulle til denne dagen. Vi kunne gjerne starte litt sent på dagen denne gangen. Det var snakk om etter tolv...

For min del kunne vi gjerne ta en kort og grei tur denne dagen. Det trenger jo ikke å være en langtur hver dag. Kondisjonen er fortsatt grei. Det går like fort (om ikke litt kjappere) opp mot Grudavarden som før.

Meningen var å gå den kjente og korte turen fra Sele til Hellestø. Noe som bestyr 7 kilometer og omtrent en time og femten minutter. En kort tur som jeg ikke lenger tar med i loggen.

På vei mot Sele, kommer jeg med forslag om å ta til Bore i stedet. Det er nesten finere vei fra Bore og sørover til Fuglingene, og selv om denne turen er kortere, så er det enkelt å forlenge turen sørover til vi har samme lengde på turen som om vi hadde gått på Sele-Hellestø.

Det er mulig å gå både på selve stranden, men også på god sti innenfor selve sanddynene. Vi velger som regel å gå på innsiden, og slik ble det denne dagen.

Det er både kjapt og greit å komme bort til Fuglingene. Det måtte jo bli litt lengre denne dagen. Turen kunne jo ikke bli kortere en om vi hadde dratt til Sele.

Ved Fuglingene mente broderen vi fikk fortsette, se hvor langt vi kom før vi snudde. Slik ble det sørover, Vi kom nærmere og nærmer Reve havn, og etter hvert ble det målet for turen.

Selv om det var en god del is-svuller i stien, som gjorde at vi måtte ut på rullesteinstranden, hadde broderen ikke problemer med å komme videre. Det ble stopp ved Reve havn, og igjen fikk vi bruk for stolene i båthuset.

Det var jo ikke meningen å gå så langt som til Reve havn. Broderen var ikke helt klar dor en tur tilbake til Bore i samme fart som vi hadde holdt sørover.

På vei mot havna hadde vi hatt sola i ansiktet og trekken bakfra. På vei tilbake fikk vi økende vind mot oss og det ble noe kaldere. Likevel gikk det greit å komme tilbake til Fuglingene.

På vei mot bilene kom det folk med hest i mot. Jeg mente det ikke var lovlig med hest på denne stien, men hestefolkene var klar på at dette hadde de lov til. Hestehovene skjærer gjennom det tynne øverste laget og lager hull.

Det ble en litt trist slutt på turen. Nå er det ikke bare hundefolk jeg har noe i mot, men også hestefolk.

Det hadde likevel vært en lengre tur enn den vi hadde tenkt. Det ble en mil tilsammen og en flott tur i sjøkanten. En av mange denne vinteren, og det vil vist bli fler.