Treningstur på ski i Brekkå.

Det ble bakker denne dagen. 

Værmelding og nyheter har hatt mange advarsler og innslag om storm og snø. Det var ikke måte på hvor ille det skulle bli. Det ville nærmest være umulig å kjøre bil.

Nå kom det omtrent 20-30 cm løs snø 0g det laget så avgjort litt kaos noen timer. Etter hvert ble det omtrent opphold og vinden det også var snakk om, blåste bort. Det var ikke direkte vindstille, men langt fra skikkelig storm.

Snø og is og vind er ikke direkte ønskeforhold for en tur. Jeg lurte lenge på om det igjen måtte bli en tur gatelangs, hvor kommunene har brøytete.

Litt ut på formiddagen, kom det et innslag på Facebook om at veien til Brekkå ville bli brøytet i elleve tiden. Det kunne muligens gå greit med en skitur. Den første i 2024.

Det var ikke lenge siden sist jeg var på skitur i Brekkå. Det tok derfor ikke lang tid å finne fram ski, staver og sekk. Det tok litt tid å ordne varm saft og te, men ikke mye over 12 var jeg på vei oppover.

Og det var jeg en god stund. Denne dagen tok det lang tid å kjøre til parkeringsplassen. Det var ikke skikkelig brøytet, og selv om det var snødekke, så var det vanskelig å se brøytekanten og veien ute på siden. Det var jordmørkt. Det gikk sakte.

Heldigvis var det få biler som kom i mot, og jeg tok det da skikkelig rolig og holdt godt til høyre – mente jeg...

Like heldig hadde ikke bilene jeg passerte oppe ved Bøheia vært. Den hadde sklidd ut i grøfte, og kom ikke opp ved egen hjelp. Heldigvis så det ikke ut som om hverken bilene eller folk hadde fått skader.

Det var brøytete oppover, og jeg traff selvsagt noen som holdt på med den jobben, men kom «rundt» den hindringen også.

Det var få biler og folk på parkeringsplassen. Det var i tillegg få kuldegrader. Jeg hadde ventet vinterkulde, omtrent som forrige gang jeg var oppover, og kledd med skikkelig. Jeg ble fort varm og svett, og det ble lettelse i antrekket etter bare en kjapp runde rundt litle Foretjørn.

Lilla Swix var rette smurningen denne dagen. Det holdt greit opp bakkene, og ga grei nok glid på flatene for meg. Da jeg var ferdig med treningsrundene, kom det en kar og spurte hvilken smurning jeg hadde brukt – som om jeg var «ekspert»....

Denne gangen var det kjekt å gå på ski. Gliden var bra og det var kjørt opp skikkelige spor. Alt lå rette for en flott dag med trening på ski. For trening er noe jeg trenger, mener folk som har sett meg forsøke meg på skigåing.

Jeg er egentlig litt enige med disse folkene (svigersønn). De første rundene ble det flatt, nesten uten bakker, som sist jeg var i Brekkå. Respekt for bakkene kan gå for langt, og for meg selv ble det til at om jeg ikke forsøker meg på bakkene med skikkelig føre, så har jeg antakelig gått de bakkene for siste gang.

Det ble til at jeg tok opp fra Foretjørn og ville ned Lonå til Brekkeånå og stadion. Noe som gikk helt greit. Det var til og med kjekt å stå ned bakkene. Selvsagt ble det litt ploging, men og så pass fart at jeg lurte på om det ville gå godt.

Tilbake på parkeringsplassen, og klar for turen hjem, var jeg egentlig skuffet over meg selv som ikke hadde forsøkt meg på bakkene før. Det var jo kjekt.

Hjemveien gikk helt uten problemer, selv om jeg nok holdt lavere fart enn mange. Det var bra vinterføre til Ålgård, og stort sett bare veier resten av turen.