Eivinds plass, Karpedammen og "Våres plass"

Samme "plassene" som dagen før, men i motsatt rekkefølge. 

Det ble en grei rundtur på forrige tur. Vi var ikke helt sikre på hvor turen ville gå på morgenen neste dag, men var enige om å ta til Norskeplassen, og så se hva det ble til. Det ville uansett bli en tur.

Med en ganske lang tur i beina fra dagen før ville jenten på bytur. De så ikke for seg en tur oppe i høyden, selv om sola skinte og omtrent 20 grader. Skikkelig forhold for en sommertur. Det ble oss tre som tok oppover bakken fra Natural Park.

Inne på Norskeplassen ble det en kjapp stopp, før Edvin kom med forslaget om å gå til Eivinds plass. Han vill derfra og nedover mot dammen og videre ned til Moto Grande. Nå er den stien ikke en plass jeg foretrekker. Den er bratt og med en god del løs grus. Ikke noe for meg.

Jeg så derfor takk for følget og satte kursen mot Karpedammen. Nå ble det mye samme tur som dagen før , men i motsatt retning. Det fikk nå være slik denne gangen.

Oppover veien til Cortadores, tenkte jeg på at mange har spurt om veien nettopp til Karpedammen. Jeg tok noen bilder som viser hvor stiene og «veiene» til de forskjellige stedene tar av.

Fra Karpedammen ble det som vanlig nedover til «Våres plass». Her er stien noe «oppkjørt» av sykler, men grei å gå, og det er nesten umulig å gå feil. Det var selvsagt ikke snakk om å ta direkte mot Sukkertoppen og Norskeplassen. Jeg måtte innom «Våres plass» også.

Nå var jeg så heldig og gikk på kjentfolk ved «Våres plass». Sigmund kom gående og var på samme runde som meg – i motsatt retning. Vi fikk en hyggelig prat, mens han fant fram mat og drikke. Jeg for kjapt videre mot veien og Sukkertoppen.

Det er litt kjedelig å gå veien. Når det i tillegg dukker opp biler med en tykk støvsky bak, blir det ikke bedre., men det er enklest å komme til de fleste «plassene» innover med å følge veien det første stykket.

Det var ikke mange folk på Norskeplassen da jeg igjen kom ned. Ned vil si nesten 100 høydemeter under Sukkertoppen som er omtrent 400 moh. Heldigvis er bakkene mellom Sukkertoppen og Norskeplassen så pass greie at det er mulig å la beina bare gå – og omtrent løpe nedover.

Jeg tok ganske fort videre mot Natural Park og «Huledama». Nå er det flere mulige stier nedover. Vi går som regel opp den bratte bakken bak «Huledama» og vider mot Norskeplassen. Tilbake -nedover - , blir det ganske ofte til at jeg velger å følge «dalen» tilbake til hotellet.

Den stien er på langt nær så bratt og «vanskelig» som den bratte bakken – synes jeg. (For de fleste andre byr både bakken og stien i «Dalen» på null problemer.

Nå er «Dalen» en liten omvei. Rett ned bratte bakken er litt under tre kilometer fra Norskeplassen. Omveien om «Dalen» er på nesten 4 kilometer. Det blir nesen 15 minutter ekstra, noe som for meg er helt greit.

Det ble bare en litt kortere tur enn dagen før. Jeg fikk rundturen til å bli 15 kilometer totalt, men da altså en ekstra kilometer om «Dalen». En flott rundtur i ekstra godt vær.