Tre kjappe turer i godt selskap.

Tur i følge med naboer, broderen og i eget selskap.

Det er ikke alltid ting går slik jeg ønsker. Denne vinteren har vært lang. I det siste har det i tillegg kommet snø, og frosten har laget issvuller i stien mange plasser. For folk med svake lårhalser og dårlig balanse, er det helst innevær.

For egen del blir det en god del turer i strandsonen. Litt for mange, men så lenge været ikke samarbeider, så får jeg ta det som jeg finner greit. Jeg er klar over at det fortsatt er folk som drar på tur og til og med på toppturer til de nærmeste toppene. Jeg venter på våren.

Det har blitt en del turer på en mil eller mer. I det siste nesten uten bakker, og da går en mil på mindre en to timer. Det har blitt færre rapporter på loggen, men ikke færre turer, bare flere korte.

De siste dagene har det også blitt turer i selskap med andre. Mange turer er uten selskap. Noe skyldes nok at jeg går flere turer enn de fleste. Det kan også være at både lengde og fart når jeg går for meg selv, legger en viss demping på andres lyst til å bli med.

Fredag ble det en kjapp og grei tur, men sammen med gode naboer. Kåre og Anne Grete, sammen med Ingrid og Bestyrerinnen ville på tur- Samtidig med at jeg gjorde meg klar for å ta ut.

Bestyrerinnen mente at jeg kunne ha godt av å være litt sosial for en gang skyld, og heller gå en litt kortere tur i godt selskap. Det er jo ikke så mange gangene jeg har vært på tur med så mange i følge.

Gjengen av enige om at turen fra Bore til Fuglingene og tilbake ville passe denne dagen. Det er en tur på omtrent 5 kilometer og ville ta oss noe mer enn en time.

Det er greit å gå fra parkeringsplassen ved Bore og sør til Fuglingene på innsiden av sanddynene. Det er flatt, og for det meste går stien over fast og fin eng, uten en eneste bakke. Jentene hadde mye å snakke om, og havnet litt bak Kåre og meg. De stoppet ved en benk, og fant fram te og kjeks, men Kåre og jeg tok en liten ekstra runde.

Det tok likevel ikke lang tid før vi satt sammen med de andre. I le av vinden og med litt sol, ble det ikke for kaldt, selv om temperaturen var ned mot null.

Vi tok ganske fort fatt på tilbakeveien, og uten pauser ble gikk det fortere enn turen sørover. Ved bilen var vi alle enige om at det hadde vært en flott tur.

Et par dager etter var jeg igjen på tur. Denne gangen startet jeg hjemme og gikk den – etter hvert – vanlige turen mot Bore kirke og på sørsiden av elva til Gruda og videre mot Øksnevad.

Det går en vei opp til Grudavarden, og denne bakken gjør at turen ikke helt går på flat vei. Det blir noen minutter med pulsen på over 90% av maks, og gir således god kondisjonstrening.

Nå er det også flott utsikt oppe i høyden. Det er mulig å se store deler av Jæren, ut til Hå. Denne dagen var toppene innover hvite. Det hadde nok ikke vært greit å gå tur oppe i høyden denne dagen.

Nede på flaten, på vei mot Tangarholen og over Lukemyr, ble det hvitt også rundt meg. Det var stort sett hagel som kom ned, men det dekket bakken. Sørover fra Øksnavad mot Klepp, langs Jærveien, var det så pass mye «hvitt» at jeg måtte gå forsiktig.

Videre hjemover, smeltet det ganske kjapt. Det var meldt om ganske sterk vind denne dagen. (derfor ingen tur langs stranden.), men bare et par plasser tok vinden så pass at jeg kunne kjenne den. Det ble 12-13 kilometer denne dagen, og selvsagt var det en flott tur.

Dagen etter var det igjen en kort tur. Denne gang var det broderen som ville på en tur, men den kunne ikke bli lang. Han sliter fortsatt med en fot som ikke helt vil oppføre seg. Jeg kom med forslag om å gå fra Bore til Fuglingene og tilbake langs stranden.

Dette er nok i utgangspunktet en kortere tur enn fra Sele til Hellestø. Siden vi har tatt den turen en del ganger syntes broderen det ville være greit med litt avveksling.

Vi ble enige om å gå i sporene etter gjengen fra gate. Bortsett fra at bakken – og sporene – denne dagen var dekket med snø. Det var et par centimeter, og siden underlaget ellers bestå av tørr eng eller sand, så hadde vi ikke noe problem med glatt sti.

Da vi kom ut på stranden ved Fuglingene, gikk sjøen nesten helt inn til sanddynene. Sist jeg gikk her var sandstranden bred og fin. Det veksler ganske kjapt.

Vi hadde ikke bestemt hvor langt vi ville gå, men da vi kom nord til der vi kunne ha tatt tilbake til parkeringsplassen, ble det til at vi fortsatte nordover. Det ble en tur helt til Elvenes.

Den lange sandstranden, og ikke minst en lang tur på bilvei tilbake til Bore og bilen, gjør at turen virker mye lengre enn den faktisk er. Vi brukte så vidt over en time på turen, og da kan den ikke være mer en 6-7 kilometer. Men en fin tur var det uansett.