Rundtur i Madlandsheia i august.

En flott tur i heia med både utsikt og bademuligheter.

Tidlig i år laget jeg en liste over endel turer jeg ønsket å gjennomføre i løpet av sommeren og høsten. Det er ikke første året jeg tenker slik, men jeg har til nå ikke klart å gjennomføre alt jeg planla.

I år har det blitt en god start. Jeg kom meg til Viglesdalen ganske tidlig. Det har blitt en rundtur i Frafjordheiene, og nå sist ble det en tur til Støle. Det gjenstår en tur ned Fidjadalen og et besøk på Melands Grønahei, og det er ikke umulig at jeg får med med disse også.

Selvsagt sto også en rundtur i Madlandsheia på planen. Dette er en tur jeg setter stor pris på og som jeg gjerne tar flere ganger i løpet av sesongen.

Min rundtur i Madlandsheia går fra nedre parkeringsplass og opp mot Sirdalsloen men videre opp forbi Røde Kors hytta og ned til indra Fisketjønn og opp Høylandskaret, om Vådlandsnuten og ned til Rolighetsvatnet og videre på drifteveien ned Maribakken tilbake til bilen.

Turen er omtrent 12 kilometer og Vådlandsnuten er over 300 høydemeter over startpunktet, og det er noen gode bakker i tillegg. Turen vil nok ta nesten 5 timer med noen pauser underveis.

Den store forskjellen i forhold til «gamle dager» er at bakkene mot Fisketjønnene er helt dekket med trær. Her var det åpent lende tidligere – for 50 år siden.

Nå er stien fortsatt godt synlig, og jeg har ikke problemer med å finne fram. Fra Fisketjønnene er Vådlandsnuten lett synlig langt der oppe. Bakkene oppover er både våte og lange, og det tar tid før utsikten på toppen kan beundres.

Det er adskillig lettere nedover Rolighetsdalen og ned til Rolighetsvatnet. Her Treffer jeg vanligvis folk, og denne dagen kom det ei jente ruslende oppover, Hun skulle rundt som meg, men motsatt vei.

Like ved stidelet ved Rolighetsvatnet møtte jeg en mann. Han gikk med 10 liter maling og skulle ned til Øvre Frøylandstølen. En tung bør, men det så ut til å være en grei vekt for den karen.

Like etter å ha gått over Løedal, traff jeg to til. De var på vei mot Dokkolstølen, og var interessert i om jeg viste noe om veien videre. Det er jo ikke merket sti videre fra stidelet ved Rolighetsvatnet, men tydelig tråkk og de skulle jo et stykke langs den gamle drifteveien. De fant enkelt fram.

Oppe i høyden blåste det en del. Jeg gikk forbi Langatjødn og vurderte om det kunne passe med en dukkert, men det ville bli kaldt i vinden. Nede i bunn av Maribakken fant jeg en liten kulp som det – nesten – var mulig å dukke seg i.

Det ble en virkelig flott pause i sol og nesten ikke vind. Kaldt vann og saft, gjorde det hele ekstra bra. Det hadde vært en svett tur så langt. Det er alt en del bjørker med brune blader, og gresset er brunt i toppene. Det går mot sensommer.

Forhåpentlig vil det fortsatt bli noen varme og solfylte dager, men uansett så har sommeren så lang vært bra. Jeg var fortsatt i god form da jeg sto ved bilene. Denne turen har vært tyngre tidligere.