En regnværstur i heia.

Regn og vind både fram og tilbake.

Nå var det en god stund siden jeg hadde vært innover til Blåfjellenden. Først en uke med «ferie» og så noen dager med corona hadde gjort at jeg ikke fikk den vanlige turen. Yr gjorde det ikke enklere. Det var umulig å finne to dager med noenlunde bra vær.

Denne gangen måtte det bli en regnværstur til Blåfjellenden. Det er i så fall ikke den første regnværsturen innover. Tidligere ble det en tur vanligvis på fredag etter jobb, nesten uansett hvordan været skulle bli.

Etter å har blitt pensjonist, har det helst blitt turer i greit vær, uten for mye regn og vind. Jeg har jo vanligvis tid til å vente litt på været. Om jeg tar turen en eller to dager senere betyr lite.

Denne gangen ble det å pakke med tanke på regn. Klær og mat i plastikkposer, oppe i vanntette bagger opp i sekken som burde være «vanntett»....

Det viste seg at jeg nok har glemt gamle kunster. Da jeg kom inn til hytta, kunne jeg tømme ut en halv liter vann av den ene plastposen. Huskeregel: åpningen på posen må lukkes skikkelig....

Det hele begynte egentlig ganske greit. Oppover i bilene var det tørt på veien, og på parkeringsplassen var det bare litt småregn. Det endret seg fort. Det ble regne hele turen, med et lite unntak på noen minutter.

Nå kom vinden bakfra, så egentlig var det greit å gå innover, men med jakken igjen og hetta over hodet, så ble det en våt tur likevel. Jeg var gjennomvåt av svette da jeg vrengte av meg de våte klærne.

Jeg hang jakke og bukse ute i skuten for at vannet kunne renne av, og gikk inn i hytta i nok så lett antrekk. Til en viss forbauselse for fem sveitsiske jenter.

Disse jenten hadde tatt en dag ekstra på hytta. Våret var så pass dårlig at valgte å ikke gå over fjellet. Nå var ikke været så dårlig, men disse jentene var ikke helt vant med norske fjell.

Det var forskjell på værmeldingen mellom YR og Storm for lørdagen. Denne gangen mener jeg Storm hadde mest rett. De traff i hvert fall best med når det skulle komme skikkelig regn.

Lørdagsmorgen så det en stund ut til å klare opp. Det var opphold og sola kom gjennom noen ganger. Jeg ventet med å ta ut til det ble «bare litt bedre vær». Helt feil, selvsagt.

Bare et lite stykke oppe i bakken måtte jakken på og hetta på. Jeg hadde håpet at vinden ville snu. På natta virket det som om vinden kom mer fra nord., og jeg håpet jo at jeg ville få medvind hjemover også.

Det nytter lite med gode ønsker. Oppe i høyden fikk jeg været og vinden rett i ansiktet. Her var det ikke nok med bare hetta på hodet. Jakken måtte også lukket helt opp til under haka. Jeg fikk også bruk for de tynne vantene jeg alltid har med.

Det kom to ganske store gjenger i mot, men de hadde været bakfra, og med godt utstyr gikk det nok greit å komme inn til hytta. Det så ikke like greit ut for en engelsk gjeng. Kortbukse og lett jakke er liksom ikke helt rett antrekk i slikt vær. Det vil helst gå godt.

Denne ganen var jeg – igjen – glad for å ha brukt ganske mange store lapper på bukse og jakke. Jeg fikk bruk for Norrøna Recon klærne. Det er jo litt stas at klærne blir bruk under forhold de er laget for. Det blir en del turer i flott vær med dette utstyret, noe som er litt unødvendig.