En kjapp tur på Høgjæren sammen med broderen.

Flotte forhold for tur.

Høgjæren har lenge vært en helt vanlig plass for tur. Både lange og korte turer. Den vanlige turen fra Holmavatn mot Steinkjerringå og opp til Synesvarden og tilbake, på omtrent 7-8 kilometer, blir ikke med i loggen. Fra Tovdalsveien og sørover, (forskjellige veier) er lang nok.

Denne dagen var det snakk om turen fra Tovdalsveien til Synesvarden og ned til Steinkjerringå, og retur samme vei. En tur på omtrent en mil og som nå tar oss litt over to timer.

Det er ofte været som avgjør hvor vi tar ut på tur. Denne dagen var det meldt om bra turvær med varme og lite vind. Det er nettopp vinden som kan sette en stopper for turer på Høgjæren. Her er det åpent og lite som gir ly. Ikke et tre og bare ganske lave åser og rygger.

Med sol og lite vind, passet det bra å dra til parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Vi var eneste bil da vi kom, men det var en gjeng ungdommer som kom i mot da vi var nesten ferdig med vår tur.

Broderen var klar da jeg kom. Han ville starte med de tunge fjellskoene, mens jeg hadde på lette terrengsko. Han mente det ville være fuktig, men jeg trodde det helst ville være tørt.

Det viste seg å være skikkelig bra forhold med tørr og god sti. Vi kunne starte med bare sommertøy, og glemme regn og vind denne dagen. Det er kjekt å gå i dette åpne landskapet når forholdene er slik. Det er lite mellom oss og vår herre på slike dager.

Nå er terrenget litt kjedelig. Det er liksom det samme – stort sett. En lang bakke opp til Synesvarden – med god utsikt både mot havet og innover i heia. Og noen lange bakker nedover mor Steinkjerringå.

Alt fra Synesvarden er det mulig å se Steinkjerringå nede på Jolosteinen. Det er noen små dumper på vei nedover, men stort sett så er det mulig å se statuen resten av turen nedover.

Det er laget en egen turvei opp mot Kartakalven for å komme til Synesvarden. Vi går ofte en traktor vei opp den første bakken, og sparer litt høyde på den måten. Problemet er at det – selvsagt – går ungdyr i utmarka, og det er ikke morsomt å presse seg forbi en stor flokk kyr for å komme videre. Denne dagen så vi ikke snurten av dyr – heldigvis.

Det gikk greit å komme til Synesvarden, og denne dagen var det også andre å tur. Det flotte turværet hadde fått flere enn oss til å ta mot Høgjæren. Flere enn det pleier å være på en vanlig dag.

Ved Steinkjerringå satte det en kar, men ingen av de andre som kom bak oss tok bort til Jolosteinen. De tok kjappeste veien mot Holmavatn.

Det ble ingen pause denne gangen. Da vi sto ved Steinkjerringå mente broderen at vi bare fikk fortsatte. De ble heller ingen drikkepause på vei tilbake.

Vi har gått turen kjappere, men denne dagen gikk turen i et greit tempo, og broderen var godt fornøyd med å ha gjennomført en flott tur, som for ham fortsatt er en «langtur» på en mil eller vel det. Det var uansett kjekt å være på tur med broderen, og godt turvær gjorde det ekstra bra.