En vanlig tur med fire topper fra Gramstad.

Soloppgang i starten og solnedgang i slutten.

Yr mente det ville bli noen kalde dager med frost fremover. Siden jeg ikke er spesielt glad i is, tenkte jeg på en tur litt i høyden mens det var forhold for det, og ikke på stranden denne dagen. Det var ingen tørr dag, men regnet hadde kommet på natten. Dagen skulle ellers være både tørr og med sol. En god dag for tur.

Det måtte bli en dag fra Gramstad. Jeg tenkte i utgangspunktet på å ta turen over til Resasteinen og videre mot «Skaret» og så Dalsnuten. Det er en stund sidden jeg har tatt denne turen. Selv om jeg har «planlagt» den noen ganger.

Det var andre som ville på tur denne dagen. Søndag er jo den store turdagen for folk flest, og på Gramstad var det nesten full parkeringsplass.

Jeg ruslet oppover bakken mot Bjørndalsfjellet, og hadde ikke helt bestemt meg for hvor turen skulle gå. Ved gjerdeklyveren mot Bjørndalsfjellet ble det til at jeg satset på den vanlige turen inn Bjørndalsmyra og opp til skaret under Matirudlå, fortsatt med litt tro på å ta turen til Resasteinen.

Jeg la også turen bortover mot selve toppen, og det kom to karer i mot. Den ene etter den andre, og begge med god fart. Jeg hadde ikke muligheter for å holde følge bortover Kulheia.

Sola sto lavt og jeg hadde problemer med å se ned i de mørke skyggene. I dårlig lys hender det at jeg mister dybdesynet på grunn av venstreøyet som ikke er helt å stole på. Denne gangen måtte jeg virkelig se skikkelig etter for ikke å tråkke feil.

Det hele ble så meget bedre da jeg igjen kom ned i skyggen på vei mot veien, etter å ha hatt en tur oppom Bjørndalsfjellet. Der var jeg nesten alene, og selv om det var andre på vei oppover mot toppen, var det ingen måte den folkevandringen som jeg fikk oppleve på Dalsnuten.

I sommer og høst, var det enkelt å ta turen bortom Resasteinen før jeg tok Dalsnuten. Det manglet ikke på krefter og beina var bra, selv med en del skikkelige langturer i uka. Nå senhøstes, med vinterklær og litt tyngre sekk, så synes jeg ikke det er greit med tilleggs-turen om Resasteinen.

Denne gang sviktet også viljen til å ta mot nord, og jeg fortsatte like mot Dalsnuten ved stidelet på toppen av Rinnane. Det ble over Kjørkerindå og videre mot stien fra Dale og opp mot toppen av Dalsnuten.

Dette er jo en tur jeg har gått noen ganger i høst. Det som nok var litt forskjellig i forhold til tidligere turer, var at opp mot Bjørndalsmyra fikk jeg soloppgangen midt i ansiktet. Ved Gramstadtjørnet på vei mot bilen var det solnedgang. Begge deler flott, men med lite dagslys imellom.

Dalsnuten på en søndag med flott turvær, betyr mye folk. Det var mange som ville til toppen denne dagen, og de fikk i flokk og følge. Slik jeg klarte å oppfatte det, var det ganske mange som kom fra andre land. Denne dagen fikk de med seg en fin utsikt fra toppen.

Oppe i bakken satt det en liten familie med mor, far og gutten på omtrent 4-5 år. Han hadde gått helt alene, og nå var det tid for sjokoladepause.

Denne søndagsturen gikk ikke like fort som andre turer. Noe skyldes nok forholdene, men også det at jeg nok stoppet opp noen ganger for å få med med meg natur og utsikt. Det var virkelig en flott dag.