I full fart fra Bore til Reve havn.

Det ble ikke trening inne denne dagen.

Desember er en måned full av dager der jeg blir hindret i å gå tur. Det er Julelunch og pensjonistmøte og andre sosiale begivenheter. Som alle hindrer meg i komme ut i naturen. Når det i tillegg også er dårlig vær i dagevis, blir det få turer å skrive inn i loggen.

Tirsdag var jeg bestemt på at det måtte bli en styrketreningsdag. Det blir for få av den sorten også, og jeg kjenner godt at jeg har slurvet med styrketreningen. Det var ikke greit å starte opp igjen etter et lengre opphold.

På morgenen kikket jeg ut vinduet. Det så ut til å bli en dag med sol og bra vær. En videre sjekk på Yr gjorde det klar at jeg egentlig burde være på tur denne dagen. Bortsett fra at jeg hadde avtale klokka halv tolv. Det var dagen for julelunch med mine gamle kammerater.

Det ble en kjapp endring i planene. Jeg pakket sekken og gjorde meg klar for tur – før ni på morgenen. Siden jeg ikke hadde hele dagen tilgjengelig, måtte det bli en kort og grei tur, uten for mye kjøring frem og tilbake.

I slike tilfeller ligger Jærstrendene lagelig til. Det er ikke mer enn snaut fem minutters kjøring ned til parkeringsplassen ved Borestranden. Fra der mente jeg det ville passe med en tur til Reve havn og tilbake. En tur på omtrent 9 kilometer og som sammen med andre ofte tar to timer eller litt mer.

Det har blitt noen turer frem og tilbake fra Bore til Reve havn denne høsten. Både for å teste form og kne, men også sammen med andre som nok synes det er langt nok med en tur på 9 kilometer og vel to timer.

Denne gangen ville det passe bra å sjekke hvor fort det egentlig går. Det er jo ikke en bakke på hele turen, og selv om den går i terrenget, er det ikke lange stykker hvor det er stein og vanskelig å holde oppe farten.

For å klare «marsjmerket i militæret» så må farten være litt mer enn 6 kilometer i timen. På ni kilometer vil det si halv annen time, og for meg er det ikke snakk om å holde så høy hastighet, selv uten sekk og gevær....

Jeg trodde likevel at jeg burde kunne komme fram og tilbake på en del under to timer. Vi fikk se. Det var i hvert fall en god anledning til å sjekke hvor lang tid jeg egentlig bruker på denne turen.

Det var litt spesielt å ta ut på tur bare litt over ni. Så sent på året er dagen kort, og sola var fortsatt under horisonten da jeg gikk sørover. Etter bare en kort stund på tur, fikk jeg sola i ansiktet. Det er ikke så ofte jeg får meg meg soloppgangen når jeg er på tur.

Jeg hadde regnet med å være nok så alene så tidlig, men det var en del folk ute på tur. De fleste sammen med hund, som jo krever «lufting» hver dag.

Det ble ikke lange stoppen ved Reve hav. Jeg hadde det travelt denne dagen og snudde omtrent på hælen og tok mot nord med en gang. Det ble, på tross av litt tidspress, tid til å se på naturen og få med meg hvor flott dag det egentlig var.

Det ville vært synd å gå glipp av en skikkelig flott dag. Værmeldingen for de neste dagene – egentlig mange dager – fremover, var dårlig. Jeg hadde selvsagt god tid da jeg kom hjem. Det hadde gått fort frem og tilbake til Reve havn denne dagen.