En regnværstur rundt Engjavatnet.

Treningsturer er greit.

Det regnet på morgenen, og værmeldingen mente det ville komme nedbør hele dagen. Likevel ville jeg på tur. Det var noen dager siden jeg hadde kommet meg ut. Styrketrening må også til, men det er kjekkere å være ute i naturen.

Jeg er ikke glad i å gå tur i regnvær. Det er bedre med tørre forhold, og enda bedre med sol. Noen ganger blir det å bite i det sure eple å ta ut på tross av helt greie forhold.

Det er best med en gammel og kjent tur i dårlig vær. Igjen tenkte jeg å gå treningsturen fra Sælandsskogen til Håfjell og videre til Bjødnali og så rundt Engjavatnet.

Turen er faktisk en «langtur» på over en mil, men utenom bakken opp til Stølssletta og videre opp til toppen av Håfjellet, så er det god vei og lite bakker. Det er i hvert fall en tur som er grei ta til i dårlig vær.

Selv om det er en enkel tur, treffer jeg ikke mange andre på denne rundturen. Det er som oftest folk ved parkeringsplassen i Sælandsskogen, men så snart jeg er gjennom porten og tar mot bakken opp til Stølssletta, er jeg oftest alene.

Denne dagen var det to andre biler på parkeringsplassen, og jeg traff et par helt i begynnelsen av bakken oppover. De var på vei ned og jeg opp. Etter det ble det som vanlig en heller ensom tur.

Regnet hadde fulgt meg hele veien oppover bakkene mot Håfjell – og nedover mot Moldtjørn og videre til Bjødnali. Det ville liksom ikke bli opphold, selv om det ikke var mye regn som kom ned. Det ble en tur med hetta ned og våt lue.

Når det i tillegg til at det bare så vidt regnet, også var omtrent vindstille, var det egentlig bra turvær. Jeg hadde ikke problemer, med været.

På kloppen over bekken på vei mot Bjødnali kunne jeg se at det var mye vann og steinen i forlengelsen av brua var delvis under vann. Jeg lurte litt på hvor mye vann det ville være i Skogsånå.

Det var like mye vann som sist gang jeg gikk her, og jeg brukte litt tid på å kommetørrskodd over. Egentlig gikk jeg forsiktig for ikke å bli vår på beine, som var det verste som kunne hende. Våt på beina har jeg da vært noen ganger før.

Nå på vinteren er stien mellom Skogsånå og traktorveien under Bukketoa ganske grei å se. Det er et par våte partier, og litt myr, men greit å finne fram.

Fra der traktorveien starter og hele turen tilbake til bilen, er det vei eller god sti. Bare omtrent 100 meter mot Jærbuskaret er det utmark – og litt bløtt. Hele stykket er antakelig omtrent 3 kilometer, og det er jo ørlite kjedelig å tråkke på vei.

Hele turen gikk i regnvær. Ikke så mye som et lite øyeblikk med opphold, men likevel var det ikke så mye nedbør at det var nødvendig å ha hetta oppe. Det ble en skikkelig grei tur – i regn.

Det gikk litt senere enn vanlig, og denne dagen brukte jeg noe over to og en halv time totalt. En grei treningstur denne gangen også.