Yr og tåke rundt Engjavatnet.

Fortsatt sauer på beite.

Dårlig vær får ta skylden for at det ikke blir spesielt mange turer i desember. Denne dagen var det meldt regn, eller aller helst yr, og våte forhold. Det var heler ikke håp om mange tørre dager fremover.

Her var det bare å få på regntøy og komme seg på tur. Litt fuktighet får vi da tåle. Med både våte forhold og litt vind, passer det egentlig bra å ta en tur i område med skog og le for vind.

Selv om det har blitt en del turer ut fra Sælandsskogen, var det den turen som fristet mest. Om værgudene var litt gavmilde, kunne det jo være at forholdene ble så pass bra et det ville være mulig med en tur om Ristøl og Lauvlia.

Kulde, frost og is var i hvert fall ikke i tankene. Det hadde jo vært varmegrader i «lavlandet» i et par dager. Nå kunne isen henge godt igjen inne i skogen, og i myrene. Jeg tenkte ikke på vinter...

Det var andre som ville på tur denne dagen. Jeg traff en kar på parkeringsplassen. Han gjorde seg klar til en løpetur, og ville opp Urdådalen om Bjødnali og videre til Eikeland, før han tok opp bakken til Bjursfjellet og tilbake til bilen. En skikkelig langtur.

Jeg møtte også et par som kom imot da jeg gikk oppover mot Stølssletta og Vindskaret. Som vanlig så jeg ikke folk på resten av turen rundt. Det er ikke mange som finner veien videre innover fra Bjødnali.

Det var fortsatt is og glatte forhold enkelte plasser oppover mot Vindkskaret. Nedover mot Moldtjørn var det hardt i myrene, og sleipt i overflaten der det så vidt hadde tint. Jeg gikk forsiktig.

Denne dagen var det ikke mulig å ta «utsiktsbilder» Skyene lå over hele landskapet og det var ikke mulig å se ut mot havet. Jeg fikk ta med utsikten en annen dag og heller få med meg tåka på bildene denne gangen,

Yr fukter bra. Fronten på jakken var dyvåt, og lua ble tung etter hvert. Det var likevel ikke så mye nedbør at jeg ble våt av annet enn svette innenfor jakka. Med 6-7 grader var det også så pass varmt at jeg heller foretrakk å bli våt på toppen enn å ha oppe hetta.

Det ble fort klart at dette heller ikke var dagen for å ta over mot Ristøl. Tåka hang lavt nedover lia mot Bjødnali og det var skikkelig bløtt det myrene ikke var frosset. Jeg satset på den vanlige turen rundt Engjavatnet.

Det har gått en flokk med Skotsk høylandsfe ved «Skogen». De har nesten alltid holdt seg nede på jordene ved vatnet. Det har hent at vi har møtt dyra på vei mot Skogsånå, og har da tatt turen i en god bue rundt. Nå virket det som om dyra var vekk. Det gjør nok at mange kan finne det «enklere» å ta turen rundt vatnet.

Vel over Skogsånå, som denne dagen var helt grei å krysse, sto bare det lille stykket over mot Jærbuskaret igjen. Et lite stykke flott natur, men det tar ikke lange stunden å komme opp til bakken mot skaret.

Fra skaret og videre ned til Sjelset og bort til Kleiva og så til bilen, er enkelt å gå. Her er det nesten bare vei og god sti. Det går kjapt.

Denne gang kunne jeg godt har tatt en litt lengre tur. Jeg kom til bilen i god form, men våt. Det passet godt å skifte til tørt tøy – i regnvær.