De vanlige fire toppene fra Gramstad.

Det ble regn.

Det skulle bli en dag uten sol, og med muligheter for noen tåkeskyer, og i tillegg ville det blåse en del. Det var ikke snakk om storm eller kuling, men litt sterkere vind enn laber bris.

Egentlig var det litt trist vær. Skyene hang lavt og de var mørke. Det var ikke helt toppvær for tur. Det var tydelig da jeg kom til Gramstad. Det var svært få biler på parkeringsplassen og lite folk. Jeg tror folk ventet på litt bedre vær, som YR mente det ville bli, men senere på dagen.

Jeg stolte ikke helt på værmeldingen og kom meg ganske tidlig avgårde. Det var bare så vidt skikkelig lyst da jeg startet hjemme. Det er likevel merkbart lyser på morgenen nå enn for bare en uke siden.

Som vanlig tok jeg oppover mot Bjørndalsfjellet og Bjørndalsmyra. Jeg var ikke de første på tur denne dagen. Litt oppe i bakkene, kom det et par imot. De hadde alt vært på toppen. Noen begynner dagen tidlig.

Etter dette paret var det ikke mye folk å se. Det ble som vanlig en ensom tur innover Bjørndalsmyra og opp bakkene til Mattirudlå. Det lå litt snø enkelte plasser, og fortatt var myra ganske bløt, men det gikk helt greit å komme fram.

Kulheia var faktisk tørrere enn det jeg hadde trodd. Nå hadde det ikke regnet på en stund, så det burde være tørt, men det var mindre fuktig enn på lenge. Jeg treffer som oftest folk enten på vei mot Bjørndalsfjellet eller på vei nedover mot Gramstad. Denne dagen var jeg ganske alene til jeg var nesten over Fjogstadnuten og Rindane.

Det kom et par imot også her, og etter å ha passert paret, snudde de seg og spurte om det var jeg som holdt til på Blåfjellenden. Det er en del som gjenkjenner meg fra hytta, men jeg har ikke mulighet for å huske folk. Det har hent at jeg har tatt feil av meg selv i speilet.

Jeg var ikke helt sikker på om det ble en tur til toppen av Dalsnuten denne dagen. Beina kjentes tunge og det gikk ikke lett i bakkene oppover mot Fjogstadnuten. Ved stidelet mot Kjørkerinda, ble det likevel til at jeg gikk mot stien mellom Dalsnuten og Dale.

Da kom regnet – som Yr mente ville holde seg vekk denne dagen. Det ble jo litt surt, og etter en stund måtte jeg skifte til Gore-Tex jakken som alltid er med uansett værmelding. Jeg lurte også på å bare ta mot Gramstad, men fortsatte til toppen. Hvor jeg denne gangen var helt alene.

Jeg var stiv og støl på vei nedover fra toppen. Det hadde ikke gått helt så glatt som jeg hadde håpet. Det kan være at 14 dager i Syden vil hjelpe på formen, men jeg var glad jeg ikke hadde tatt en lengre tur denne dagen.

Det ble den vanlige turen fra Gramstad denne dagen. Uten utsikt og med litt regn underveis. Ikke helt som bestilt, men som så mange ganger før, jeg var godt fornøyd da jeg igjen sto ved bilen.