Fra Orre til Reve havn - om elva.

En grei vintertur.

Værmeldingen var ganske grei for neste dag. På morgenen da jeg tittet ut vinduet så det også bra ut. Jeg tenkte det ville være mulig å¨ta en tur – uten å se sjøen, for en gang skyld.

Optimismen varte helt til jeg fikk se bilen. Den var helt nediset, og det tok tid å få skrapt frem vinduene. Jeg tenkte egentlig på en ny tur til Sælandsskogen, men med rim på bakken og så vidt frost hjemme, ville det ikke være bedre litt høyere og lengre inne i landet.

Etter en liten runde med meg selv ble det til at jeg tok mot Orre for å ta en tur fra Friluftshuset til Reve havn. Det er en flat tur på omtrent en mil, men jeg så for meg å forlenge turen med et par kilometer ved å ta mot elva først.

Da jeg skulle svinge inn på Nordsjøveien, fikk jeg en påminnelse om hvorfor jeg hadde valgt å gå langs kysten denne dagen. Bilen skled ut i svingen – med piggdekk...

Det var ikke mange andre som ville på tur så pass tidlig som meg. Jeg startet litt tidligere enn vanlig, og fikk med med soloppgangen ved Friluftshuset. Mot elva, på innsiden av sanddynene var det greit. Sanden i stien var hard og frosset og det var lett å ta seg fram.

Det var ikke like greit ute på stranden. Der var sanden løs, og da jeg kom til stien mot Friluftshuset, tok jeg opp i sanddynene og stien på toppen der. Jeg har alltid trodd at det ville være letter enn å gå nede i den løse sanden, men to jenter som startet omtrent samtidig med meg, gikk like fort.

Yr mente det ville være overskyet, men sola tittet frem inne i mellom og egentlig var det bra vær for en tur. Det hadde vært lettere om stranden hadde vært frosset, men da hadde til gjengjeld også vært kaldere.

Den store forskjellen i forhold til forrige gang jeg gikk i sjøkanten, var mangel på bølger – og surfere. Havet var omtrent flatt. Det er ikke så ofte jeg ser det. Vannet inne i havna var flagget så vidt i bevegelse. Det var litt vind, og den ville jeg få bakfra tilbake mot Orre.

Siden det fortsatt er mye stein og grus på den nordlige Revestrand, måtte jeg opp i sanddynene her også. Både på vei mot Reve og på tilbakeveien. Mellom Jærens rev og Reve, treffer jeg ikke ofte folk. Dette er en strand der jeg mest er alene både sommer og vinter.

Ved Jærens rev har «noen» forsøkt å styre trafikken utenom selve revet for å beskytte fuglene. På vinteren virker det noe unødvendig.

Sist jeg gikk her, men da kom jeg fra Bore, lurte jeg på hvor lang tid det ville ta å komme helt ut til Friluftshuset. Det tok meg i underkant av en halv time, så omtrent en time frem og tilbake. Det vil gjøre turen fra Bore til Friluftshuset – og tilbake, til en firetimerstur.

For meg ble det 12 kilometer på omtrent to og en halv time denne dagen. En grei tur når det er frost og is lengre inne i landet.