Rundt Engjavatnet sammen med Einar.

Tidlig start ga flott vær på nesten hele turen.

Det er ikke så ofte broderen og jeg får gå tur sammen. Broderen har slitt litt med bein og hofter den siste tiden, og har helst satset på småturer i nærområdet. For egen del har det blitt mindre langturer på grunn av problemer med akillesen.

Vi hadde avtalt en tur fra Sælandsskogen og opp til Bjødnali og rundt til Sjelset. Jeg tok kontakt med broderen, og han var dessverre ikke klar for tur. Han mente at selv en ganske kort tur ville bli vanskelig, og valgte å holde seg hjemme.

Jeg hadde også tatt kontakt med Einar den morgenen. Han har vært med på noen turer, men en skade hadde hindret tur en stund. Nå var han klar, og ville gjerne være med en runde fra Sælandsskogen.

Både Storm og Yr, var enige om at det ville komme regn i et-to tiden. Vi pleier å starte hjemmefra klokka 11, men denne dagen ville det være helt greit å starte tidligere for å prøve å unngå regnet. Einar og jeg kom avgårde rundt ti.

Det var en stund siden Einar og jeg hadde vært på tur sammen. Han hadde i hvert fall ikke i dårligere form enn før. Det gikk greit oppover bakken mot Vindskaret. Det var selvsagt ganske mye vann, og myra øverst var skikkelig våt.

På parkeringsplassen var det bare et par biler utenom min, da vi kom. Oppover bakken møtte vi en jente som var på vei nedover, og innover mot Bjødnali, traff vi en kar, og det var tydelige spor av folk oppover. Noen må ha kommet fra en annen plass enn Sælandsskogen.

Som vanlig ble det en tur oppom gården for å få tatt bilde av treet. Der oppe var det ikke andre, og vi gikk ganske raskt videre på veien mot Sjelset eller Skogen. Vi hadde ikke egentlig avtalt hvor lang tur vi ville gå.

Einar var ikke mye i tvil om at vi også denne gangen skulle om Engjavatnet og Skogen. Vi måtte gå rundt da vi skulle over brua nedenfor Bjødnali. Vannet gikk ikke helt opp til brua, men det var mer vann en vanlig.

Vi lurte litt på hvordan det ville bli å krysse Skogsånå. Jeg har kommet over med ganske mye vann i elva, men denne gang var det helt greit å ha med stokken. Einar hoppet greit over litte ovenfor stien, mens jeg tråkket forsiktig i vannet på steinene i stien.

Som vanlig var det kjekt – og flott – å gå stykket mellom Skogen og opp mot Jærbuskaret. Som forrige gang var det dyr – mange dyr – øverst i bakken. Jeg synes ikke det er helt greit å gå gjennom flokken, og ville ut i marka på siden, men Einar gikk rett forbi, uten at dyra brydde seg noe særlig.

Nede ved Sjelset holdt bonden på å rydde langs stien. Vi stoppet for en hyggelig prat før vi fortsatte mot Sælandsskogen. Det skulle komme regn litt ut på dagen, og denne gang fikk YR rett. Ikke langt fra bilen kom regnet. Vi rakk så vidt å bli våte.

Takk for turen.