Med Einar til Resasteinen.

En flott tur i greit høstvær.

Det blir mange turer alene. Alle turene innover – og tilbake fra Blåfjellenden går uten følge. Derfor var det kjekt da Einar tok kontakt og sa at han gjerne ville være med på tur. Han tenkte nok på en tur rundt Engjavatnert. Men der hadde jeg vært dagen før.

Det var heller ikke lenge siden jeg hadde gått en rundtur fra Gramstad, men jeg tenkte helst på en ny tur i det området. Det er mange turmuligheter fra Gramstad, men muligens ville en litt kortere tur enn den vanlige være greit.

Etter litt fundering kom jeg på at vi, det vil si: Bestyrerinnen, Einar, Aud og jeg, gikk en gang til Resasteinen fra Fjogstad og tilbake over «Skaret». En grei tur for alle, og en kjekk tur. Det kunne passe med en tilsvarende tur, men kanskje noe lengre.

Det kunne passe å starte fra Gramstad, ta opp om Fjogstadnuten, og så gå over mot Resasteinen for så å ta ned via Skjørestadfjellet og Skaret og så tilbake til Kvitemyr/Revholstjørn og tilbake til bilen.

Det var en flott dag med litt skyer og litt sol. Det var ikke sommer, med vind og litt lav temperatur, var det kaldt – i vinden. I sola ble det nesten sommer, og det var folk i korte bukser, men Einar og jeg gikk med jakken på.

Det var også andre som hadd funnet ut at dette var dagen for tur. Dagene fremover skulle det helst bli både regn og vind. På parkeringsplassen var det en god del biler, og mange folk på ve. Vi kunne se folk på toppen av Dalsnuten på omtrent hele vår tur.

Vi startet oppover bakken mot Fjogstad, og tok stien mot Fjogstadnuten. På Svarthålsleite tok vi over mot Sørdalsleitet. Veien jeg så noen var i gang med å lage, var kommet et godt stykke lengre innover mot Austra Rodlå.

I følge en kar vi snakket med på parkeringsplassen, skal veien så langt at det er mulig å se over mot Stavanger. De vil antakelig ikke ta mange dagene før de er kommet så langt.

Bakken opp til Resasteinen var like bratt som alltid. Vi gikk bare videre denne dagen og opp mot Skjørestadfjellet og flyvraket. Over på andre siden tok vi en kjapp tur bortover stien som går over Jubemyr, for å beundre utsikten, før vi fortsatte nedover mot Skaret.

Det var varmt i sola da vi kom til stien under Skreppetonå. Det passet greit med en pause i sola, og med utsikt til Dalsnuten. Det var ikke meningen å ta oppom toppen denne dagen. Videre ble det stien opp mot stidelet på Sørdalsleitet og så tilbake mot Kvitemyr og Revholstjørn.

Det ble den vanlige veien tilbake til bilen ved Gramstad. Det passet bra å ta en liten oppsummering på det siste stykket. Det hadde vært en skikkelig flott tur. Været var bra og turfølget var bra. Vi hadde denne dagen hatt en virkelig kjekk tur.

Tilsammen ble turen på nesten 8 kilometer og vi hadde brukt omtrent to og en halv time. Einar mente at vi godt kunne ta denne turen flere ganger.