En tur til Blåfjellenden i vanlig høstvær.

Glimt av sol og mye regn.

Det nærmer seg antakelig siste gang for året, jeg får anledning til å ta turen inn til Blåfjellenden. Siste turen pleier å gå i slutten av oktober eller helt i begynnelsen av november. En gang har jeg gått innover i desember, men det var et «uvanlig» år, omtrent som for våren dette året.

Det er selvsagt været som bestemmer om jeg kommer meg innover. Etter som årene går, blir jeg mer og mer skeptisk til is og snø Det kan jo henge sammen med dårligere form og ikke minst dårligere balanse. Likevel gir det tidligere avslutning på sommersesongen.

Så sent på året som i oktober, betyr sol og blå himmel som oftest kulde og frost, - og glatte forhold. Så selv om jeg helst velger å gå tur i opphold på sommeren, blir det til at jeg tar turen innover når det er lite vind og bare litt regn.

Denne gangen var værmeldingen ganske bra. Det var faktisk meldt om opphold og lite vind, og varmegrader. Temperaturen ville være så høy at selv på natta ville det ikke være frost. 600 moh, kan det lett bli frost selv om det fortsatt er varmt nede i lavlandet.

Været ville være greit innover, men dagen etter mente både YR og Storm at det skulle regne. Nå var begge enige om at det ville bli opphold en stund midt på dagen, så det kunne være mulighet for å komme tørr tilbake til bilen. Det hender værmeldingen er feil.

Innover fikk jeg en flott tur. Det var godt vær, med lite vind og bra temperatur. Sola kom til og med gjennom av og til å kastet et gyldent lys over landskapet. Så sent på året er det ikke mye grønt igjen på marka, og bjørkene nede ved Høgaleitet (både i Hunnedalen og ved Blåfjellenden) har omtrent ikke blader. Lengre nede er det fortsatt trær med flotte farger.

På denne tiden av året er myrene dyp røde, og nesten sorte, Det er flotte farger, men det varsler jo at vinteren står for døren. Snøen kan komme når som helst.

Denne gangen hadde jeg oppdrag. Det var noen småting som kunne ordnes, og i tillegg hadde Bestyrerinnen funnet fram noen «duker» som godt kunne legges ut på bordene i stua på hovedhytta. Ellers var det – igjen – noe kluss med nummerskiltene på hemsen på annekset.

Det var andre som hadde bestilt overnatting. Jeg ville ikke bli alene, trodde jeg. Nå dukket aldri de som hadde bestilt opp, men til gjengjeld kom det to gjenger på tilsammen 10 stykker fra USI. De var på tur i Frafjordheiene og hadde hat en - våt – natt i telt.

Det regnet den natta også, som meldt. Jeg ventet til ut på dagen for å få med meg perioden med oppholdsvær som det var snakk om. Det ble likevel en våt tur tilbake mot bilen. I tillegg hadde jeg vinden i mot og ikke bakfra som innover.

Igjen var jeg glad for å ha med – og på – vinterutrustning, med mellomlag under Gore-tex'en. Jeg var tørr en lang stund, og så varm og våt av svette. Det ble egentlig en ganske kjekk tur over heia.