Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og Skogen på en gang.

Fire nedlagte garder.

Etter en skikkelig flott tur til Viglesdalen, er det vanskelig å finne en like fin tur. Nå er turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over til Ristøl og Lauvlia, og så ned til Skogen, også en kjekk og flott tur.

Det var denne turen jeg tenkte på da jeg planla hvor jeg skulle gå. Det har vært tørt en stund, og murene burde være greie å krysse. Det er i tillegg nesten vår, og det blir snart grønt oppe i høyden. Det betyr at dyra kommer på beite, og jeg foretrekker å gå uten dyr på markene.

Det var mye folk i Sælandsskogen da jeg kom. Til og med kjentfolk. Harry organiserte orienteringsløp, og parkeringsplassen ble etterhvert nesten full. Nå var det i tillegg andre som også ville på tur denne dagen.

Jeg tok som vanlig opp mot Stølsletta og Vindskaret. Oppe ved Ranghildstølen er det god sikt ut mot havet og denne dagen var det skikkelig klar luft. Det kan bli bra bilder av slikt. Nå har jeg jo tatt en del bilder nettopp fra Stølsletta mot havet før.

Det ble til at jeg også denne gangen la turen om Håfjell. Ikke så mye for utsikten denne gang, men for å få med meg hvor lang tid jeg bruker fra Sælandsskogen om Håfjell og opp til Bjødnali og treet til broderen.

Det var folk ved garden, de kikket litt på meg som tok mot Ristøl Det går en vei oppover det første stykket, men den ender på en liten slette, og videre oppover er det bratt inne i skogen. Nå er det tydelig sti og enkelt å finne fram.

Første gang jeg gikk her, la jeg opp nødlinger. Da viste ikke stien spesielt godt. Oppe i høyden over skogen er det tråkk og sti. Noen ha lagt opp nødlinger, men i myrsøkkene er bare tråkk, og det vil bli vanskeligere å finne fram når gresset blir høyt.

Etter å ha gått her noen ganger har jeg funnet en grei vei nedover lia fra gjerdeklyveren øverst. Den begynner etter hvert å bli litt gebrekkelig, men jeg kom over – denne gang også. Det var ikke folk på Ristøl, så jeg fortsatte mot Lauvlia.

De fleste som går om Lauvlia kommer fra, eller skal til parkeringsplassen ved Snorestad, følger veien. For å slippe en liten «omvei» går jeg ovenfor myrene innover og krysser myra fra rester av en bygning og over mot et skogholt.

På andre siden av skogholtet, (over et gjerde – uten gjerdeklyver) litt nede i bakken, går det sti – tråkk av dyr – mot Lauvlia. Det er merket sti mellom Snorestad og Skogen, og jeg følger denne mot Skogen.

Nede ved veien, måtte jeg bestemme meg om jeg skulle ned Urdådalen eller ta rundt Engjavatnet og ned til Sjelset og bort til Sælandsskogen. Det ble den vanlige runden rundt vatnet og opp til Jærbuskaret og ned til Sjelset.

På parkeringsplassen var det fortsatt masse folk. Jeg ble til og med spurt om jeg ville ha kaffe og kake. Orienteringsfolk er greie. Det var null problem å skifte til tørt ved bilen. Sola steikte og det var varmt.

Med både avstikkeren til toppen av Håfjell og bort til treet, er turen på 12-13 kilometer. Det er ikke en skikkelig langtur, men det er en tur over hei og myr med en god del høydemeter. En flott tur. Denne dagen ble det omtrent 18.000 skritt og turen hadde tatt godt over tre timer.