Bynuten søndag 19. mai.

Tur i sydentemperatur.

Siden det ikke ble noe av turen til Blåfjellenden, måtte det  bli en tur til Bynuten på søndagen.  Alt fra tidlig morgen tegnet det til å bli en usedvanlig fin sommerdag. Det blåste riktignok litt, og det var noen skyer, men temperaturen var alt fra morgenen av opp mot 25 grader. Jeg kom meg av gårde rundt 10. Det var alt en del biler på parkeringsplassen. Og en del som holdt på å sale opp. Jeg prøvde å ta det med ro opp de første bakkene, men kjente at jeg måtte gå usedvanlig rolig for ikke å få pulsen helt i topp.  Jeg ment det ikke kunne være noe galt, men fikk pulsen over 85% selv med liten fart.

I ettertid, så ser jeg hva som var årsaken – et vel kjent fenomen i ”syden”. De første gangene jeg trener der, må jeg holde treningen på et svært lavt nivå for å unngå høy puls. Og temperaturen på søndagen var fullt på høyde med syden i søkkene og i le for vinden. Selv i skyggen hold det vel godt over 25 grader.

Jeg gikk tom på vei opp, og det ble helt usedvanlig tungt på vei ned. Det vil si at i bakkene nedover gikk det greit, men bare en liten oppoverbakke var nok til at pulsen føk i været.  Den siste bakken gikk i rolig tempo, men det løsnet litt på slutten.  Hjemme var det bare å ta det helt med ro. Det var tydelig at kroppen hadde tatt seg ut, og trengte hvile.

Jeg gikk forbi noen oppover. Over fossen satt en liten familie, minstemann i bæremeis. Jeg kunne ikke se spor oppover, men øverst så jeg en person på siden av varden.  Nedover var jeg nok den første. Jeg møtte en del over på vei oppover. I det fine været trodde jeg det egentlig ville være mer folk. Men det ble ikke mange i mot etter halvveis tilbake.

Det var ikke snø i skaret, men det lå fortsatt en liten fonn langs tjernet over fossen. Det må ha smeltet mye i det siste.  Stien var fortsatt sorpet, og det tørket ikke mye opp, selv om det var varmt.

Men på tross av at jeg følte jeg nærmest kravlet nedover, så gikk det ikke over 1,5 timer. Klokka var ikke over 14:00 da jeg igjen sto ved bilen.

Nyttig lærdom, i høy temperatur – ta det med ro, og ta med mer drikke.

Dette burde jeg jo egentlig ha lært for minst 20 år siden….

Det var en skikkelig vårtur. Gjøken gol, jeg hørte den for første gang i år. Bjørkene begynte å bli grønne. På sørsiden var det grønt, i nordhellingene var det bare så vidt det var museører.  Opp gjennom liene var det varmt, og på tross av at det ble skikkelig tungt, var det kjekt igjen å kjenne varmen fra sola.

Men som vanlig en del bikkjer som ikke var i band…