Høgjæren 20. mai

”Søndagstur” på mandag – i regn.

Det var meldt om væromslag, fortsatt varmt, men på langt nær samme varmen som de to foregående dagene. Temperaturen var likevel opp mot 15 grader på morgenen. Det var i tillegg meldt om regn. Nå pleier det ikke å bli mye nedbør når vinden står fra sør/øst.  Vi kunne håpe at regnet holdt seg vekke til vi var ferdig med turen.

Broderen ringte. Det ble litt forklaring rundt gårdagens tur, og hva jeg trodde det ville være mulig å gjennomføre denne dagen. Jeg kjente meg fortsatt ”kjørt” på morgenen, men etter en solid frokost, og ikke minst en god del vann, følte jeg at det burde være mulig med en lett tur. Vi ble enige om høgjæren.

Bernt ringte litt senere, og også denne dagen ville vi bli tre.  Det er alltid god stemning i bilen til startpunktet. Også denne morgenen. Det var noen dråper i lufta i det vi parkerte i Tovfdal. Vi tok på jakken, men bare et lite stykke oppe i bakken ble det lettelse i antrekket.

Og det holdt helt til et stykke etter Holmavatn. Fra der og til vi var tilbake i bilen silte det ned. Ikke mye, men nok til at hetta var på meste parten av tiden. Det var også et par solide bøyer underveis.

Det var en del folk på vei denne dagen, og selv på Tovfdal var det 3 biler utenom vår. Det satt en hel del folk ved steinkjerringå da vi kom dit.

De siste to gangene har vi gått en rundtur. Denne gangen ble det samme vei frem og tilbake. Det gjør turen noe lenger, men til gjengjeld så blir det mindre ”terrenggåing” og meste parten av turen på god sti.

Opp bakken ved start fra bilen tok jeg det skikkelig med ro. Fikk pulsen under ”kontroll” og videre holdt jeg tempoet på et bra, men rolig nivå. Men, som så ofte, når vi starter i et tempo, så holder vi det samme tempo hele turen. Og siden vi tok det litt med ”ro”, ble det denne gangen omtrent samme tempo både opp og ned bakker.

Nå er ikke bakkene på høgjæren så bratte at det gjør noe, men med samme tempo opp og ned, så skal det ikke mye til for at det går litt for fort oppover. Denne gangen gikk det greit, og som vi tidligere har erfart, da går det fort på totalen.

Vel nede på parkeringsplassen, kunne jeg for min del bare konstatere at det hadde vært en mer enn grei tur, og vi hadde heller ikke brukt mer tid enn ”normalt”.