Bynuten lørdag 11. mai.

Regn og – regn.

Ingen god start. Det regnet, og det var meldt om mer regn.   Men det måtte bli en tur. Lørdag uten tur er ikke særlig lystelig.

Jeg kjørte til Seldal. Det var et par biler på parkeringsplassen, men det kom en person i mot i toppen av bakken. Det kunne ikke være mange andre på vei i regnværet. Jeg labbet oppover, og forsøkte å ta det med ro. Det er ikke alltid like vellykket. Og denne gangen ble det litt over kanten alt i andre bakken. Det ble tungt videre oppover.

Det var lett regn fra start, og jeg kan ikke si det var opphold i det hele tatt til jeg kom ned. Fra midtveis oppover var jeg i grunnen våt, og på vei nedover ble jeg våtere. Alt var vått da jeg km tilbake til bilen.

Ingen spor i sorpa fra denne dagen, men det må ha gått noen oppover på fredagen. Det var fortsatt litt snø langs øverste tjernet og det lå en fonn i skaret opp mot Svartdalen. Men isen var borte på Svartdalstjønnet.  Syra i beina kjentes godt i de siste brekkene opp mot brinken.

Jeg hadde i utgangspunktet avtalt med meg selv å vurdere å snu ved fossen, men jeg vet at jeg ikke ville være helt tilfred med å snu. Det blir å presse seg litt oppover. På kanten fikk jeg også vinden i mot. Etter å kjempet mot vinden hele turen oppover lurte jeg på om den hadde snudd, men heldigvis nedover fikk jeg den i ryggen. Utover mot varden var det surt. Det ble en kort stopp for saft – heldigvis varm. Nedturen er enklere, men det var sleipt i sorpa, og jeg gikk forsiktig.  Rundt halvveis møtte jeg et par på vei opp. Utlendinger.  Med en plastpose tredd over jakken. Det er ofte utlendinger som er ute og går i dårlig vær, tidlig eller sent i sesongen.  Jeg tror det kan ha litt med hva vi (nordmenn) oppfatter som ”ubehagelig/farlig” og hva ”utlendinger” tenker om slike ting. Det kan ha noe med erfaring å gjøre.

Uansett så går det jo helst godt.

Jeg var i hvert fall både kald og våt da jeg kom ned, og satte varmeapparatet på fullt, selv om det var 7-8 grader ute.