Fra Gramstad til Dalevatn og tilbake over Dalsnuten.

Med et bad i Dalevatn.

Siden godværet fortsetter og det er tørt – og varm, ble det tur denne dagen også. Selv om det hadde blitt en del langer og tunge turer den siste tiden. Turen til Støle hadde vært både lang og varm. Det var muligens tid for en litt lettere tur.

Det var en stund siden jeg hadde gått fra Gramstad. Fordelen med å gå turer der, er at det ikke er lang transport. Det tar mindre enn en halv time hjemmefra og til parkeringsplassen. Det kunne passe med en kjapp tur i det terrenget.

Nå er det en tur jeg ikke har gått på en stund. Det er over Fjogstadnuten til Resasteinen, videre opp bakken til flyvraket og over til Midtskar og så ned til Dalevann, for å avslutte med bakke opp fra Dale til Dalsnuten.

Sist jeg gikk denne turen la jeg også inn en raskt tur bort mot Øvre Eikenuten. Denne gang vurderte jeg å sløyfe turen oppom toppen av Dalsnuten. Det ville spare meg for en ganske drøy bakke – og omtrent en halv time.

Midt i uka er det ikke fult på parkeringsplassen ved Gramstad, selv om det flott turvær. De aller fleste som skulle på tur denne dagen, ville til Dalsnuten. Det var ingen andre som startet oppover mot Fjogstadnuten,

Jeg møtte et par på vei over Rindane mot Svarthålsleitet, eller var jeg alene til jeg kom ned til Dalevatn. Jeg går jo utenom merket sti, og det er ikke helt lett å finne veien nedover mot Dalevatn. Selv om jeg har merket en rute med rød tape.

Jeg pleier ofte å møte noen som løper nedover fra Resasteinen, denne gang var det tomt for folk. Etter hvert er det greit for andre også å finne fram over småtoppene fra der stien kommer opp mot Skjørestadfjellet fra Skjørestad og bort til Midtskar.

Nedover lia, der jeg har merket litt, var det nå nesten gjengrodd, og videre der det i vår var tydelig sti, var den også nesten skult. Siden jeg har gått her noen ganger, fant jeg likevel greit den merkede stien nedover mot Dalevatn.

Det var folk som hadde badet nede ved vannet, de ville videre, og jeg ble opptatt med en telefon. Etter å ha snakket ferdig, var jeg alene. Med Dalevatn for meg selv. Det passet bra med en avkjølende dukkert.

Jeg har ganske lenge sagt til meg selv at jeg burde ta en stopp og en dukkert i Dalevatn – en eller annen gang. Nå kan jeg krysse av for å ha gjort dette. Det passet greit på denne turen, med passe temperatur både i vannet og i lufta.

Jeg så ikke fram til bakken opp fra Dale mot Dalsnuten, selv om jeg planla å ikke gå helt til toppen. Det ville uansett bli en varm opplevelse med sola i nakken og ikke et vindpust. Jeg ville jo komme opp – svett og varm.

Bakken ble egentlig verre enn jeg trodde. Ikke så mye på grunn av varmen – Det var antakelig opp mot 30 grader, men på grunn av klegg. De svermet rundt meg, og stakk ganske ofte. Det ble merker etter stikkene, som heldigvis ikke klødde.

Det ble en tur oppom toppen likevel. Det gikk ikke fort det siste stykket før jeg nådde trappene mot Dalsnuten. Heldigvis var det ingen andre på vei opp eller ned. Jeg fikk gå i eget tempo. Videre mot toppen var det heller folksomt.

Med litt tanke for hva jeg hadde planlagt, lot jeg være å ta med Øvre Eikenuten, og gikk trappene på nordsiden ned og tilbake rundt Revholstjørn. Selv varm Pepsi smakte godt. Det hadde vært en kjekk tur.

Totalt denne dagen ble det 16.500 skritt, og jeg brukte nok litt over tre timer, men da med en skikkelig stopp for telefon og bading ved Dalevatn.