Vind, regn og rundt Li lørdag 15. februar.

Våt treningstur, men ikke mye vind.

Lørdag morgen, og som vanlig må det bli en tur, men hvor.  Det første som sjekkes er været.  Yr har en vond dag, og nevner noe om mye regn og vind. Når det i tillegg ikke er så veldig mange grader, frister det med varm kakao og fyr på peisen.

Men ikke lenge. Litt ut på morgenen kommer fjernsynet på og stua blir full av bråk. Jeg tror det foregår et eller annet borte i Russland. Og det må være virkelig viktig, for alle roper og skriker i fistel.

Så avgjort ikke en plass å tilbringe en vanlig turdag.  Det er ikke vanskelig å igjen bestemme en tur rundt Li. Det er i hvert fall en grei runde og turen tar så pass lang tid at den kjennes i beina.  

På Dale var det, som vanlig på lørdager, folk og bikkjer.  Redningshundene i regionen blir trent i dette terrenget.  

Alt fra start ble det klart at det ville bli en ny våt tur. Ikke det at det regnet så mye, men mer sånn evig pisseregn. Litt hele veien. Med vinden i ryggen, som forresten ikke var særlig sterk nede ved sjøen, var det mulig å ha jakken oppe. Det hjelper litt, og holder meg tørr litt lenger enn det første kvarteret. Jeg forsøkte å gå uten ”lokket”, men etter å ha blitt skikkelig våt et par ganger der jeg tok oppe i noen einere, ble ”lokket” på resten av turen.

Det kom to damer/jenter i mot rett oppe i henget. De hadde alt vært på toppen. De må ha startet tidlig – godt gjort.

Ellers var det ikke mange ute å gikk. Jeg så ferske spor oppover bakken fra bymarka. Og jrg trodde nok jeg ville se folkene i det jeg kom opp mot toppen. Der tok jeg litt feil, og tok de ikke igjen før i bakken ned mot Øksendal.  Det var bare så vidt jeg hilste i det jeg for forbi i bakken.

Det var fortsatt litt is enkelte plasser, men i forhold til tidligere turer, så var det omtrent bart.  Jeg kneppet jakken og tok op hetta nede i henget. Det var ikke mye vind ned i lia, jeg regnet muligens med at den ville bli sterkere lengre oppe. Her tok både jeg og Yr feil.  Det har skjedd en del ganger at yr har meldt vind uten at det egentlig har vært så sterk vind som de meldte.  Erfaringen er, at turen rundt Li er mulig nesten uansett hvor mye vind som meldes.

Merkelig med regnet – i pytter og som renner over alt. Etter en stund blir det liksom en del av turen. Det skal bare være slik, og er ikke plagsomt. Går det virkelig å synes at vått og fuktig vær, våte og fuktige klær er ”normalen” og nesten greit?

Det tar tid i regn. Det er ikke å komme fra. Denne gangen forsøkte jeg å holde tempo oppe. Det var ikke særlig vellykket, men turen gikk da 5 minutter fortere enn det jeg har gått tidligere i år.

Nå er det snart på tide å få tørre fine forhold for å kunne finne ut hvor mye senere det virkelig går enn tidligere år. Antakelig hele 4-5 minutter.

Jeg var fornøyd både med turen og forholden da jeg endelig var tilbake til bilen. Og som alltid, det hadde jo vært en fin tur.