Søndagstur og treningstur Lifjell 9. februar

Regn og vått.

Etter lørdagens tur i sludd og vind, med temperatur ned mot null, var jeg ikke spesielt tent på en ny ”ekstremtur”.  Det blåste fortsatt, men det var litt mildere. Yr meldte om vind opp mot stiv kuling.

Men det ville regne – hele dagen. Og regnet gjorde det – hele turen.

Med både vind og regn i vente, var det enkelt å bestemme seg for en vanlig tur rundt Lifjellet.  Det tar opp mot tre timer, og det er en god del opp og ned, med en skikkelig bakke strategisk plassert.

Klærene fra i går var bare så vidt tørre da jeg igjen steg ut i regnet på Dale.  Av en eller annen grunn så virker det som om de blir fortere våte andre dagen, selv om de kjennes tørre ut på morgenen.

Det tok derfor ikke lang tid før jeg ble våt opp etter armene. At vantene blir våte er en ting, men skortearmene kan da godt holde seg tørre.  Turen startet med hetta opp, og jeg beholdt den på nesten hele tiden. Men det var tross alt bedre enn på lørdag, da lyden av regn og sludd som traff hetta omtrent gjorde meg døv.  

Regn og våte forhold er ikke det beste jeg vet. Sol og tørt i bakken er adskillig bedre. Men vi får det været vi fortjener. (Jeg lurer av og til på hvilke uoppdagede forbrytelser som har gjort meg fortjent til drittværet.)

Det surklet og rant. Det var mye vann i bekkene. Og det regnet. Men på toppen blåste det omtrent ikke.  Jeg gjorde klar til vind over toppen.  Jakken kneppet helt opp og hetta skikkelig på. Det blåste selvsagt litt, men ikke i nærheten av kuling.  Helt uproblematisk.

Det var spor i sorpa på toppen. Andre var også på tur denne dagen, men ikke mange.  Selvsagt var en av de jeg traff en kar over sin første ungdom – ikke gammel, men heller ikke ung. Og han jogget friskt oppover bakkene. Uten sekk riktignok, det får være trøsten for oss som går sakte i oppover på samme sted. 

Litt flaks skal man ha. Myrene øverst var fortsatt så pass frosset at de holdt. Jeg kjente at det ga etter en plass, men var heldigvis ikke nedi.

Turen gikk greit, men det tar alltid lengre tid i regn. Noe på grunn av at det er tyngre å gå med jakke, men ikke minst på grunn av vekt. Det blir noen (få) kilo ekstra etter hvert i regnvær. Selvsagt blir det også tyngre å gå fordi det hoppes over, og gås rundt pytter og sorpehull.

Av alle ting, i det jeg kom ned til bilen og akkurat hadde fått av med de våte klærne, så skinte sola.

Men et solgløtt helt på slutten gjør ikke turen bedre.  Det var en våt og kald tur.