Nyttårstur rundt Li

Godt nytt år.

Eller muligens ikke?  Bakfoten skapte seg etter siste tur. Lørdag – nyttårsaften – ble det ingen tur. Kunne det muligens hjelpe å holde foten i ro?  Med pisseregn og dårlig vær, var det en enkel beslutning. Ingen lørdagstur.

Søndag – 1. nyttårsdag, var været bedre. I hvert fall til jeg kom ut – temperaturen på morgenen var så vidt under null. Litt is på pyttene, men fortsatt ikke glatt på veien.

Likevel brukte jeg tiden innover mot Dale til å tenke på forholdene. Ville det være is i stien, ville det være glatt?

Jeg hadde tatt ut tidlig. Bestyrerinnen hadde kalt inn til familieselskap på ettermiddagen, og det var noen småting jeg burde utrette. Jeg måtte være hjemme før 3…

Det var fortsatt godvær da jeg parkerte. Sola var framme, selv om den var skjult bak Dalsnuten. Inne i skogen var det kaldt, men ikke frost. Det tok litt tid før jeg fikk opp varmen. Dette var ikke dagen for å gå i jakke, da fikk jeg helle fryse litt før jeg ble varm.

Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Utenom min var det en bil. I fint vær og gode forhold på en søndag, er det ofte mange flere. Kan feiring av nyttår ha noe med saken å gjøre?

Jeg traff ikke noen andre før oppe på toppen.

Turen utover langs sjøen, var som vanlig «bløt». Det er fuktig på bakken og fortsatt mye vann rundt om. Men sol inne i Stavanger og skikkelig dagslys, gjorde turen kjekkere enn til vanlig. Det går lettere i bra vær.

Det var litt is enkelte plasser. Et tynt lag med is, men steiner og berg var bare, kun normalt glatte av fuktighet. Selv på nordsiden, var det egentlig gode forhold – til å være i månedskiftet desember/januar.

Nytt år gir også muligheten til å filosofere over tidens gang – hva vil det nye året innebære. Alt står og faller på helsa, men foreløpig ser det ut som om det vil bli et kjekt turår. På planen står først tur til «syden» i slutten av januar. 14. dager i Puerto Rico med tur innover øya omtrent hver dag.

I slutten av juni har vi alt bestilt tur til Østeriket – med tur hver dag.  Det skal bli kjekt å prøve et nytt land.

Og om alle gode makter slår til, vil det igjen bli en tur til Lochnagar, sammen med broderen og arvinger.

Rett under toppen hilste jeg på Ingrid. Det satt en familie og hadde matpause. De manglet bare bålet. Jeg vekslet noen ord, og jenta på 4-5 år spurte hva jeg het. Det fortalte jeg, og spurte samtidig om hennes navn – Ingrid var svaret.

Skikkelig hyggelig å hilse på unger på den måten.

Værmeldingen hadde meldt bra vær hele dagen, men med 0.1 mm nedbør rundt 12. Og de fikk rett. Midt i blinken - helt korrekt…

Da jeg startet på nedturen, kom det seilende en svart sky, og under skyen hang noen små og få dråper. Jeg måtte kikke på en pytt for å være sikker på at det virkelig kom nedbør, regn var det ikke.

På slutten av turen ble det folksomt. Ikke mye ensomhet igjen. Mange familier som skulle på tur sammen.  Og parkeringsplassen var full.