Kan det være sesongavslutningen?

Værmelding med "storm i kastene"

Det var en "oppgave"  som måtte gjøres før vinteren setter inn for alvor på Blåfjellenden. egentlig en litt beskitten oppgave. Men som altså måtte gjøres. Luka til dassen var falt ned, og blir dassen full av snø, kunne det bli vanskelig.

Oppgaven er grei, men langt fra "morsom". Den gir i hvert fall grunn god nok til å ta en tur innover.
Problemeet med bakfoten har ikke gitt seg, og derfor planla jeg å bli over fra fredag til søndag.  Det kunne på mange måter passe bra å ta et par netter inne på hytta.

Været var en meget god grunn. Yr hadde advarsel om "mye" vind i Rogaland. Det var meldt om over 20 meter i sekundet både natt til lørdag og også senere. Søndagen skulle bli rimelig bra med mindre vind og til og med sol.

Jeg tok ut tidlig på fredagen. Værmeldingen lovet mindre vind tidlig på dagen, og fikk rett. Det var helt greie forhold. Vinden var neppe mer enn en stiv bris - selv over de bratteste kantene. Det regnet egentlg ikke, men det var fuktig omtrent hele turen.  Helt greit til å være i slutten av oktober.

Jeg var inne på hytta i tre-fire tiden. Det tar litt tid før jeg kan sette meg og nyte det å være på Blåfjellenden. Det er alltid en del småting som krever litt tid. Vann må hentes, og denne gangen kunne jeg godt tenke meg å ha minst to bøtter stående. Det er ikke kjekt å måtte med til ånå for å hente mer vann tidlig på morgenen, om det regner og blåser. Det lovet værmeldingen...

Det er også alltid en del ting som må settes på sin rette plass.  Det er som regel en del ting som ligger og slenger, gjenglemte sokker, strømper og T-skjorter.

Så sent på året tar det også tid å få opp varmen i stua. Det var ti grader inne da jeg kom, og selv etter et par timer var det godt under 20 grader.

Nær ovnen er det varmer, og det ble skikkelig kjekt med varm te og skoleboller på bordet. Med mat innabords og varme i rommet, fantjeg roen og fikk tid til virkelig å nyte det igjen å være på Blåfjellenden.

For meg er et opphold der noe i nærhet av "lykke".

Turistforeningen hadde satt opp en fellestur til Blåfjellenden denne fredagen, så jeg regnet med å få besøk ut på kvelden - sent. Ut over kvelden ble jeg skeptisk til det prosjektet. Det blåste stikker og strå. Vinden var så kraftig at hele hytta ristet.  Jeg håpet virkelig at fellesturen ble avlyst...

Det kom ingen.

Jeg vet ikke om vinden tok seg opp utover natten, men jeg var våken noen ganger og var takknemlig for at hytta er bardunert med vaier over mønet...

Jobben som måtte gjøres, tok egentlig ikke lang tid. Kjapt gjort.

Jeg kikket på været sånn inne i mellom, noen ganger.

Det seilte en ørn over hytta så det ble noe mer enn bare å se på været. Litt kjekt å se slike ting.
Litt ut på lørdagen ble det roligere og - ikke minst - litt blå himmel.  Skulle jeg ta ut på lørdagen med greit vær, eller vente til søndag og stole på at værmeldrene har kontroll på greiene?

Etter lunch, eller sen frokost, fant jeg ut at det ikke var mange gode grunner til å vente til søndag. Antakelig ville det ikke komme folk, værmelding var tross alt rimelig ugrei.

Jeg pakket og gjorde klar til å ta ut.

Med vinden bakfra ble det en tur helt uten problemer, selvsagt var ikke kneet i orden, men utenom det, var det en tur uten utfordringer. Vindstyrken, selv over kantene, var aldri over stiv bris, til nød liten kuling.

Det kom folk imot. Først noen som skulle til Fidjastølen. Været er ikke noen hindring for sauefolkene. Jobbene i heia må gjøres.

Det kom også tre karer som ville til hytta. De hadde hatt greit vær til jeg traff de i Ølbakken. Det kom nok noe mer nedbør og vind etter hvert.