Fortsatt høst i heia.

Det ble en november tur til Blåfjellenden dette året.

Vinter? Har noen sett vinteren? Det var ikke antydning til vinter i heia denne fredagen.  Det var ikke varmt eller tørt, men ikke vinter heller.  Ingen grunn til å sitte hjemme å se ut. Det er mye kjekkere å sitte på Blåfjellenden å se ut.

I begynnelsen av november er det ikke hvert år det er mulig å komme innover heia. Dette året har det til nå omtrent ikke vært frost og kuldegrader i det hele tatt.

Før vintertid er det ikke så om å gjøre å komme avgårde tidlig. Etter at vi igjen har fått vintertid, kommer mørket fort. Alt i fem-tiden er det mørkt inne i hytta. Ute er det fortsatt mulig å ta seg fram uten lykt, men så sent bør det ikke være langt igjen til hytta. Jeg var på farten rundt 12.

På grunn av bakfoten - som jo er en skikkelig grei unnskyldning - så tar turen inn til hytta nesten en halv time mer enn før. Her er det bare å ta høyde for ting. Jeg regnet med å være inne før halv fem.Det ble selvsagt en del kikking på YR forut for turen. Det er været som bestemmer. Jeg tar ikke ut om det meldes vind og nedbør. Dette kombinert med lav temperatur er ikke morsomt. Det kan faktisk være farlig om noe skjer...

Jeg ble selvsagt alene. Det vil si jeg så spor som forsvant omtrent der stien om østsiden av Leitevann til stølen tar av. Jeg lurte litt på hva tre stykker skulle innover heia, skulle ut på. Forklaringen kom.

Rett før det ble mørkt, kom det tre karer. De hadde startet fra Hunnedalen om morgenen og gått opp på heia for å jakte på rypa. De hadde kommet ned til Langavatn - på sørsiden av Blåfjellendetoppen

Her hadde de sett en stor flokk på omtrent 50 fugler og en del utenom, og fått med seg 5 stykk.
Dagen etter ville de tilbake, for om mulig å skyte flere.

De fikk annekset for seg selv. Jeg ble alene på hovedhytta.

Det var ikke mange gradene inne da jeg kom og det tok lang tid før det ble levelig. Jeg gikk med lua godt plantet på skallen en god stund. Selv med bruk av omtrent en sekk ved steg gradestokken sent.

Det ble likevel en skikkelig fint. Med beina omtrent på ovnen, varm te i koppen, skoleboller og saft, ble det en godstund for meg. Etter middag i 8 tiden ble det Soduko og pepsi max og peanøtter som avslutning på dagen. Det ble en tidlig kveld, men likevel en "sen" frokost.

Jeg kom meg avgårde rundt 11. Da var det yr og tåke, men fortsatt lite vind. Oppe på heia fikk jeg vinden i ansiktet og det ble litt surt. Et stykke etter Saftbekken (litt over halvveis tilbake) går stien opp til en bergvegg. En "sommer"dag for mange år siden - antakelig på slutten av 80tallet - sto bestyrerinnen og jeg inntil veggen i forsøk på å komme litt i le for vind og regn. Den gangen hadde vi med både mat og termos på turen fra hytta til Hunnedalen.

Det var nok andre klær den gangen, for jeg kan huske vi var både våte og kalde - og at varm te gjorde godt.

Dagens klær - Norrøna Gore-Tex holder fuktigheten ute, og det er i hvert fall ikke snakk om bomull...

Lørdagens tur var egentlig grei, selv om både jakke og bukse ble våte - utenpå.

Jeg møtte ingen, og det var ikke nye biler på parkeringsplassen. Blåfjellenden ble nok stående tom natt til søndag. Og så sent på året blir det vel heller ingen som går innover i uka, om ikke Egil og jeg tar en tur.