Lørdagstur i kuling, sludd, regn og sol.

Fra Reve til Orre og tilbake.

Det har skjedd noen ganger opp gjennom årene. I begynnelsen av november blir det skikkelig dårlig vær - akkurat den dagen jeg vanligvis går på tur.

Dette året skjedde det igjen. Fredags kveld smalt det i bakken med haggel. Det ble hvitt i gårdsrommet, og på lørdagsmorgen var det ikke mye bedre.

Nå hjelper det heller ikke at bakfoten fortsatt gjør opprør mot turer, og helst ser at jeg holder meg i ro. Likevel ingen lørdag uten tur.

I tillegg til at det var hvitt på bakken, blåste det kraftig. Opp mot kuling. Som pensjonist er jeg jo ikke nødt til å gå tur de dagene det er dårlig vær. Jeg kan jo velge å gå tur på dager med bra vær.
Gamle vaner er vonde og vende.  Lørdag er turdag.

Jeg hadde egentlig tenkt meg en tur rundt Lifjellet. En tur på (vanligvis) 2 1/2 time eller deromkring. Med foten i ulage ville det muligens gå 3 timer, men det fikk heller ta tid.

Med snø og haggel og antakelig frost på toppen, virket det ikke direkte forlokkende med en tur rundt Li. Hvor skulle turen ellers gå? Vanligvis blir det en tur langs sjøen fra Hå til Varhaug om det er frost.

Da jeg startet å gå flere ganger i uka, begynte jeg forsiktig. Det passet også bra å ikke dra for langt for å komme i gang med spaserturen. Fra Reve til Orre var da en grei tur.

Det var grunnlag for å kikke på været. Det blåste. Det haglet. Det regnet, og sola skinte sånn inne i mellom. Kuldegradene var fraværende, men de få varmegradene som var tilstede følte seg nok ensomme...

Det virket ikke som vinden skulle bli et problem da jeg kom ut på nordsjøveien. Nede ved Reve havn ble det fort klart at vind ville det bli. Nå fikk jeg heldigvis vinden mest fra siden og bakfra på veien sørover mot Friluftshuset på Orre.  Enkelte plasser blåste det slik at jeg hadde problemer med å holde meg på beina. Det må i hvert fall ha vært over kuling. Jeg skulle tro at det enkelte plasser blåste over 20 m/sek. Med vinden bakfra gikk det jo greit. Jeg gikk og lurte på hvordan det ville bli på tilbakeveien med vinden i fleisen.

Det var noen folk ved havna på Reve. Utover mot selve Reve så jeg ikke en kjeft. Det sto en enslig mann ytterst på Reve, men utenom han traff jeg ingen.

Jeg trodde det ville være en bil på parkeringsplassen, men det viste seg å være hele tre biler der. Noen må ha gjemt seg i sand-dynene.

Det ble ingen pause ved Friluftshuset. Jeg snudde på hælen og tok fatt på returen omgående.
Nå hadde jeg hatt "vær" på turen sydover. Med både regne og haggel og mye vind. Noen fine stunder med sol dukket også opp.

Hjemover så det ut til å bli bedre. Det var blå himmel i stede for mørke skyer, og forhåpentligvis ville vinden løye litt etter hvert.

Jeg fikk litt problemer det første stykket. Da var det "oppoverbakke" på flatene, og pulsen gikk fort. Etterhvert ble det roligere, og bare enkelte plasser merket jeg vinden.

Med bakfoten i ulage går det ikke like fort som før. Ved hjelp av bildene, kunne jeg se at jeg hadde brukt omtrent to timer på turen. I mine "velmaktsdager" gikk denne turen unna på 1 1/2 time. Det er gått noen år siden jeg gikk fort. Årene går fortere.

Jeg kan nok ikke bare skylde på kneet når jeg ser på tidsforbruket.

Likevel håper jeg fortsatt at det vil gå fremover når tingene blir bedre.