Med broderen og bestyrerinnen rundt Gruda.

Søndagstur på tross av været.

Det blir mye snakk om vær når jeg skal på tur. Og denne høsten har vi hatt mye  vær - å snakke om.
Bestyrerinnen ville på tur denne søndagen også. Ute var d et vått. Det regnet og blåste.

Værmeldingen snakket om stiv kuling langs kysten. Vi bor tre kilometer fra sjøkanten....

Det var ikke umiddelbart klart hvor turen eventuelt skulle gå. Høgjæren ville det blåse. Langs sjøen ville set blåse bare mer. Og det ville regne overalt.

Men tur måtte det bli - sa bestyrerinnen.

Broderen ringte til vanlig tid. Han nevnte Bjødnalia, som i forrige uke. Også han var skeptisk til været, og da Bestyrerinnen mente vi burde ta en litt utvidet runde rundt Gruda så ble vi alle fort enige om at det i grunnen var en god ide.

Nå kan en runde rundt Gruda gjøres ganske lang. Det er mulig å ta mot Kleppeloen og mot Klepp Stasjon. Vi fikk se etter hvert. Det å gå langt i regn er ikke akkurat en fornøyelse.
Regnet uteble stort sett. Vi hadde egentlig fint vær.

Selv om turen går over Grudavarden, uten særlig le, var vinden nesten fraværende.
Det var lett å se på elva og Grudavannet at det hadde regnet mye. Vannstanden var mye høyere enn vanlig.

Det ble en hyggelig søndagstur. siden vi gikk på vei for det meste, var det greit å gå ved siden av hverandre, og vi kunne holde praten gående. Bestyrerinnen er godt kjent, og kunne fortelle en del om både folk og plasser. Vi, både broderen og jeg, er fortsatt innflyttere. selv etter mer enn 40 år.

Det ble omttrent en mil, og opp mot to timer. Ikke en skikkelig søndagstur, men av og til må bare hei og terreng vike for værgudene.