Rundt Li - endelig

.

Vått, vått og vått...

Uvær nå igjen. Det er ikke til å legge skjul på at turværet betyr en hel del. Spesielt etter som jeg blir eldre - og har anledning til å gå tur når været passer. Det passer sjeldent...

Denne lørdagen var værmeldingen snill - en stund. Ut over uken ble det dårligere og dårligere værmelding. På fredagen, og lørdagsmorgen var det snakk om i det minste stiv kuling og regn.

Nå synes jeg bakfoten hadde kommet seg så pass at det igjen var på tide å utfordre skjebnen. En tur rundt Lifjell har stått på planen en stund.  Ville det være mulig å komme rundt?

Turen rundt Lifjell er standardturen på vinteren. Passe lang, uten å bli for tung. Passe med bakker, i hvert fall til nå. Turen rundt er nesten 10 kilometer, og det er omtrent 400 høydemeter for de som er opptatt av tall.

I mer enn 25 år har turen rundt Li vært en vanlig og mye benyttet rute. Det har liksom blitt en "treningstur" som passer selv om det både er vått og til og med snø. Om bare det ikke er for mye snø. Med foten i ulage har selv standardturen blitt tunge. Det tar tid når kroppen ikke fungerer.

Det merkes på kondisjonen at jeg ikke har brukt like mye tid på trening som før. Bakkene er blitt brattere.

Når tingen faller på plass, kan det jo være at det vil bli mulig å komme tilbake i god form. En tur rundt Li vil i  hvert fall gi den treningen jeg trenger - en lørdag i movember.

Så skulle været hindre meg i å ta turen denne lørdagen?

Jeg kunne jo ta innover og satse på å komme et stykke. Det er alltid mulig å snu.

Det var egentlig ikke dårlig vær innover mot Dale. Det var skikkelig mørke skyer i sør. Mot vest kom og gikk skyene, med lyse områder inne i mellom. Det kom noen dråper da jeg startet, men det ble opphold, og til og med noen solglimt. Likevel var det de mørke tunge skyen som dominerte. Hvor lenge vile det ta før jeg fikk regnet over meg.

Ville det holde til jeg kom til Einerneset?

Det holdt med god margin, men vel inne i skogen bråkte vinden godt. Etter hvert kom også regnet, men bare som en liten byge med hagel. Men mørkt ble det. Klokka var jo ikke ett en gang. . Jeg tok opp kameraet og sjekket bildene i ettertid. 1/15 sek f2.0 og 800 iso. Det er dårlig lys det. Omtrent det samme som på Blåfjellenden med bare stearinlys.

Oppover bakken mot toppen av Lifjellet, var forholdene helt greie. Selv ute av skogen og på snaufjellet, var vinden neppe over bris. Likevel ble det ingen pause på toppen. Mørke skyer bredde seg over hele himmelen, og det ville kom "vær" om ikke lenge.

Det haglet og blåste så det smalt i hetta. Det hele sto på noen minutter. Etterpå ble det igjen greit vær. Bortsett fra at det var vått - hele turen.

Jeg hadde ikke regnet med å treffe mange andre denne lørdagen. Til  det var værmeldingen for dårlig. Det kom likevel en kar med hund imot.

Nederst, i myra, hadde noen virkelig gjort en innsats for at folk skulle kunne komme fram noenlunde tørrskodd. Det var lagt ut ganglemmer over mange meter. Denne dagen var det helt greit å gå på planker over myra.

Jeg  var nede på parkeringsplassen lenge før 14:00. Noe som normalt ville si at turen hadde gått greit. Denne gangen startet jeg litt tidlig så det ble nok over tre timer før jeg igjen fikk på meg tørre klær.
Det positive var at kneet ikke skapte seg, og at jeg kunne gjennomføre turen uten problemer. Det gir håp om flere turer utover vinteren, for ikke å snakke om sesongen 2018.