Sorpe og sol på høgjæren.

En fin tur med Bestyrerinnen.

Alt på lørdag var det klart at vi - bestyrerinnen og jeg - skulle på tur søndag. Værmeldingen var god, uten regn, og helst sol store deler av dagen.

Hva som ikke var like klart, var hvor vi skulle ta ut. Oppe i høyden ville det være snø og vinter. Langs stranden var jeg på lørdagen.

Vi ble enige om at det måtte være mulig å gå rundturen på høgjæren. Skulle det være for mye is og snø, kunne vi jo kjøre ned til stranden og ta en tur langs sjøen.

Hvor mye is og snø er "for mye"? Det var en hel del på parkeringsplassen ved Holmavatn og så avgjort ikke mindre det første stykket mot Steinkjerringå. Nå er det egentlig ikke noe problem å komme fram selv om det er både snø og is. Det tar bare lengre tid. Denne dagen hadde vi tid.

Selv om det var nesten hvitt, så var ikke myr og mark frosset. Tråkket vi feil var det langt til bunn av myra. Vi ble godt skitne oppover buksebeina.

Merkelig nok, med tanke på at sola skinte, så var det ikke mange spor mot Steinkjerringå. Det er her v i som oftest treffer folk. Ofte omtrent et 17.mai tog - uten flagg og faner...

Rett etter start, bare et lite stykke oppover lia, så bestyrerinnen en stor fugl, og spurte hva det var. Den flakset mot vinden og det var ikke umidelbart klart hva det var, men da den kom seilende nedover, kunne vi se at det var en ørn, mørk med litt lyst på vingene. Den seilte ned mot enda en ørn. Det er kjekt å få oppleve slike ting, selv om det er blit mer vanlig etter hvert.

Vi tok igjen mor og datter på 9-10, og så ikke andre folk før helt ut mot statuen. Til gjengjeld kom det mange folk i mot på vår vei mot Synesvarden Her var det langt mer folk enn vanlig.

Det blåste ganske friskt, med temperatur ned under 4-5 grader var det helt greit å ha på vinterklær. De fleste som kom i mot hadde hetta godt på og tett rundt ansiktet. Men noen hadde lave sko, joggesko.  Ikke helt det rette denne dagen. Det var ganske enkelt ikke mulig å komme fram tørrskodd med lave sko...

Vi stoppet opp på toppen av Synesvarden. Det var klar sikt og det var mulig å se langt innover heia, og tilsvarende langt til havs. Klar kald luft, gir gode bilder.

Vi snakket med en del av de som kom mot oss. De fleste bemerket at det ville være sorpe myr og våt sti på vår vei videre. Med andre ord var det slik hele veien rundt.

Noen hadde gjort forsøk på å rette på forholdene. Det var laget nye gangveier på noen av de dypeste gjørmehullene både mot Steinkjerringå og mellom Synesvarden og Holmavatn. Skikkelig greit, for det er ikke mye igjen av stien som ble anlagt for noen år siden.

Det er kjekt å være med bestyrerinnen på tur. Det  har etter hvert blitt en del turer sammen, og jeg håper det  blir fler. Dagens tur fikk meg likevel til å tenke på hvordan tingene utvikler seg. Med kneet ute av lage, blir det kortere og færre turer. Det har ikke bestyrerinnen noe ansvar for, og det er helt greit å ta på tur selv om den ikke  er like lang og tøff som tidligere.

Jeg håper likevel at tingene går seg til og at det til neste år igjen blir mulig med noen "lang"turer.  Jeg savner virkelig muligheten til å ta på tur når været og viljen er på plass.