Januartur rundt Li

Finvær i januar må utnyttes.

Av forskjellige årsaker, blir det ikke tur på lørdag. En årsak - som ikke har noe som helst med meg å gjøre, var værmeldingen. Lørdag skal det regne og blåse.

For broderen betød dette at han godt kunne tenke seg en fredagstur. For egen del blir lørdagen tilbrakt i fly...

Nå var værmeldingen bra for fredagen. En kikk ut vinduet på morgenen gjorde det klart at værmeldingen hadde helt rett. Det så ut til å bli en fin dag. For tur.

En telefonsamtale med broderen gjorde det også klart at vi ville komme oss på tur. Det vanlige spørsmålet ble hvor?

Han så for seg en litt lengre tur enn det vi hadde hatt i det siste.

Jeg kunne godt tenke meg en tur rundt Lifjell. Det er en passe tur på en passe fin dag. Broderen er skeptisk til hele stedet og hele turen. Han hadde et hallingkast oppe i lia i fjor, og har ikke helt kommet over den hendelsen.

Han trillet helt rundt. Mistet både briller og balanse og retning. Stup til venstre, uten briller og balanse, har gjort at han foretrekker mer flate turer.

Det var ikke mer enn 2-3 gradet på Dale. i startet i skjortearmene. Og sluttet i skjortearmene. Det var med andre ord ikke behov for å ha på mer klær den dagen.

Det er kjekt å gå tur i januar i bare skjortearmene. Det minner litt om "bedre" dager og forhåpentlig turer i sommer og sol. Det var ikke tørt .....

Vi tok stien "nede". Den vanlige stien går "oppe" i høyden og det var her broderen gikk overende. Nede langs sjøen er det mindre bratt, og trær å holde i. det gikk likevel ikke spesielt fort denne dagen. Med fuktighet i bakken var røtten spinnglatte. Vi måtte trø forsiktig.

Ute av skogen kunne vi se over fjorden og mot Stavanger, som badet i sol. Det var så vidt bølger på sjøen, og vi hørte og så en del fritidsbåter. Ute ved Bjorhabn lå det en kajakk.

Eieren satte på land og hadde kaffepause. Vi stoppet og fikk en liten prat.

Med fint vær og bra forhold hadde jeg ventet å treffe folk. Vi så ikke en kjeft før helt opp i henget. Da kom det en kar i mot. Han var på sin månedlige tur rundt Li. Han nevnte at det var helsa som gjorde at han gikk tur. Det er det jo for oss og.  Å gå tur hjelper mot det meste.

Oppe på toppen var det tre stykke. De hadde nok kommet opp veien. Vi satte oss ned for en liten pause før vi fortsatte nedover mot Dale. Ikke lang etter toppen kom det en kar farende forbi. Full fart. Ok noen kommer fortere frem enn oss.

Det ble også en liten stopp ved Dalevann. Det lå speilblankt i sollyset. Det er ikke ofte jeg har sett dette vannet så stille.

Broderen var glad da vi tok fatt på den siste bakken ned mot Dale. Alt hadde jo gått greit. Ingen ulykker og det hadde jo vært en fin tur med sol og uten trekk. Det er jo ikke så ofte vi får en tur i bare skjortearmene i januar.

Selv om turen bare er 10 kilometer, så går det så pass mye opp og ned at den tar både krefter og tid. Vi kom til bilen og var glade for å være fremme, men takknemlige for en sikkelig fin tur.