Vintertur over grønne marker

Fortsatt vintertur på kjente stier.

Det var rimelig klart at denne lørdagen ville det ikke bli rundt Li. For det første hadde jeg tatt den turen noen ganger, og for det andre - og mer viktig - det var hvitt i hagen og frost.

Etter min mening ikke helt forhold for en tur i brattheng og bakker. Det går folk på denne stien, men det er ofte med pigger under skoene. Nå fikk jeg slike til Jul, og har fortsatt ikke prøvd disse, så jeg burde muligens ta en tur.

Det er nytt år og nye muligheter. en tur fra Hå gamle prestegård og til Varhaug gamle kirkegård burde være mulig. Det er i hvert fall en "flat" tur.

Det er fortsatt lenge mørkt - lange morgener. Det var blå himmel over, men noen sinte mørke skyer i sørøst. Og vinden kom fra den retning. YR var rimelig sikker på at det ikke ville komme nedbør før senere på dagen, men vinden ville holde turgåere med selskap hele tiden. Og det ville blåse opp utover.

Jeg hadde det ikke helt travelt, og ventet til det var dagslys og litt - bare en ørliten grad - varmere. Det blåste hjemme, det blåste på vei mot Hå, og det blåste på Hå. Ikke skikkelig sterk vind, men en stødig frisk bris. Heldigvis går stien av og til litt i le for vinden fra sørøst, det kjentes likevel kaldt ut.

Med temperaturen bare så vidt over null, og vind på omtrent 10 m/sek, ble jeg kald på ørene. Det var godt å ha med vinterhua, med klaffer som kan tas ned over ørene.

Et stykke etter start, hadde jeg fått opp dampen,  og da jeg kom i le, ble det likevel lettelse i antrekket.

Det var en grei dag å gå tur på. Sola i ansiktet og tørt, gir gode forhold. Jeg syntes  dagen hadde begynt bra og så fram til fortsettelsen. Nå er turen frem og tilbake så pass lang (18 kilometer) at jeg av erfaring vet at det blir stive bein og det kan i tillegg bli såre føtter. Den tid den sorg - her var det bare å glede seg over forholdene og det å være på tur.

Lørdag er ikke den dagen jeg regner med å treffe mye folk. Likevel var det andre på tur. Jeg traff en kar omtrent halvveis både på veien sørover og på hjemvei. Han gikk samme rute bare motsatt vei.

Det var også andre. Ut på dagen traff jeg flere og noen av disse folkene hadde sekk på ryggen og et bestemt blikk for horisonten. De var utvilsomt på tur...

Det ble lettere på hjemveien, med vinden i ryggen. Etter en stund glemte jeg hele vinden. Den kom jo bakfra og laget ikke problemer i det hele tatt.

Det siste stykket mot Hå gamle prestegård ble delt opp i små bolker. Det gikk egentlig greit, men jeg kunne kjenne at motvinden sørover hadde tappet en del krefter. Noe jeg fikk svi for på slutten. Det kunne jeg også se på tiden - det gikk ikke så fort som forrige gang.