"Våres plass" i regn og vind.

Klabbeføre på tilbakeveien.

Hvem skulle tro at det skulle bli dårlig vær. Det skal være bra vær når vi skal ut på tur, i hvert fall med utgangspunkt i Puerto Rico.

Det startet med kommunikasjonsproblemer. Datter skulle egentlig ha blitt med på dagens tur, men måtte melde avbud. Problemet var å melde avbud. Alt ordnet seg etter hvert, og bestyrerinnen og jeg satte farten opp bakken fra Natural Park for å ta igjen de andre som hadde startet før oss.

Opp bakken gikk greit. Litt lengre innover flaten mot Norskeplassen fikk vi dagens første dråper på oss, og en nydelig regnbue over. Hvem trenger regnbue på Kanarieøyene?

Litt lengre innover gikk dråpene over i regn. ikke mye. men nok til at regntøyet kom på. Det var andre på vei innover mot Norskeplassen. Mange uten regntøy og en del uten noe på overkroppen i det hele tatt, andre med sommerturklær, og noen (som også antakelig hadde kikket opp) med regnklær.

Turgjengen var sørgelig liten denne dagen.  Alt før vi reiste nedover var det noen som fikk helseproblemer. Vel framme, så måtte Edvin innse at feber og tur ikke går bra sammen.

Det var den harde kjerne igjen: bestyrerinnen, Sigbjørn og Anne Lise. Planen var å ta til "Våres plass" og så bestemme tilbaketuren.

Vi nådde Norskeplassen i fin stil. Det var andre der, men på langt nær så mange som vanlig.  Turen opp til "Sukkertoppen" gikk greit. Det var opphold.

Videre innover kom regnet.  Videre mot "Våres plass" ble det både regn og vind. Skikkelig ufyselig en liten stund helt ytterst, hvor vinden tok ekstra opp fra dalen.

Det ble et kort opphold ved varden.

Alle planer om å gå Champanjestien, eller mot Karpedammen, ble utsatt til en annen dag. Vi ble fort enige om å ta kjappeste vei tilbake - samme vei som vi kom.

På vei tilbake fikk vi klabbeføre. Regnet gjorde at det fine støvet som terrengbilene hadde laget, festet seg under skoene. Klabbene hang skikkelig...Regnet tok omsider slutt.

I ruinene av et gammelt hus sto det en gjeng - uten regntøy. Også de hadde tenkt seg til "Våres plass" og videre ned til Arquinequin dalen.  Også de snudde.

Nede på Norskeplassen var det tomt. Nesten ikke folk. Det tror jeg ikke er vanlig.
Vi bestemte oss for å ta "dalen" til bake til Natural Park. Det betød  holde til venstre utover langs brinken og så gå langs god sti tilbake.

Naturligvis ble det sol og sommer. Men "dalen" er en fin plass i sol og sommer, så vi fikk en skikkelig grei tur utover mot kysten.

Nede ved hotellet snakket vi med folk, som kunne opplyse at det hadde snødd - snø .... høyere opp.
Ikke rart det hadde vært surt et stykke. Det ble likevel en smak av sommer siste delen.

Det ble 12-13 kilometer og tre timer denne dagen.

En fin tur i kortbukse med både sol og regn - i januar.