Skitur

3 runder i Brekkå.

Det kom snø - av alle ting. Det er ikke noe jeg setter spesielt pris på. Når sant skal sies, så foretrekker jeg grønn vinter, og det er jo stor sett det vi har på våre kanter av landet.

Med et hvitt dekke over stier og myrer, har jeg for egen del problemer med å ta ut. Jeg har sklidd og hatt stygge fall en del ganger opp gjennom årene. Jeg trenger ikke fler...

En eller et par ganger i året er det derfor forhold for en skitur. Brekkå pleier å være stedet for treningsrunder på ski. Brekkå er egentlig helt greit. Det er lett å gå. Passe med bakker, ikke for bratte, og det er mulig å gjøre turen så lang som ønskelig.

Av erfaring vet jeg at det passer med tre runder i lysløypa - omtren 13 - 14 kilometer.  Mer enn det - uten skitrening, og jeg kjenner det i låra i dagevis. Stiv og støl er ikke ordet, mer vond...

Stavanger Aftenblad hadde et innlegg om skitur i Brekkå. Det pleier normalt å resultere i mange folk. Likevel håpet jeg det ikke ville bli for "ille".

Jeg tok ut tidlig for å få unnagjort litt av turen før foreldre og unger overtok løypa totalt.
Jeg var ikke tidlig nok.

Det gikk sent oppover fra Ålgård. Jeg lå bak en eldre Ford. Oppe på parkeringsplassen ble jeg overrasket, jeg hadde ventet en eldre dame, og ikke en ung fyr.

De fleste på min alder brant treskiene på 60-tallet. Bestyrerinnen fikk nye smørefrie fjellski i fjor...
Det betyr ikke at skiferdighetene er på topp, mine altså. Snarere tvert i mot. Med sekk på ryggen er balansen nå til dags ikke helt på topp.

Jeg hev av sekken på den tredje runden, og det gikk så meget bedre.Det kan jo være at skiene ikke helt tåler vekten av både meg og sekken. Det blir jo tross alt nesten 100 kilo. Det virker som om jeg tar nedi under midten med sekken på, og dermed mister litt av styringen ned bakkene.

Jeg var ikke alene. Snarere tvert om. Det var unger og foreldre, unger og besteforeldre, unger og utlendinger og unger ogracere. Om hverandre og hele veien. Fullt hus med andre ord. På en lørdag...
Det var folk i mengder det første stykket, men oppe i høyden var det fortsatt kjekt å gå. Bare et par som jeg omtrent holdt følge med hele turen.

Disse skiturene er jo egentlig bare en erstatning for den vanlig turen. Jeg tar ut med ski for å "trene". Og ttrening blir det, for uten særlig øvelse i skigåing, blir det selvsagt alt for høy fart opp de første bakken og pusten helt på topp. Det er jo trening.

Siste runden - uten sekk - ble adskillig morsommere enn de to første. Som jo var mer "slit". Uten sekk går det lettere opp bakkene og jeg har mer styring nedover. Og det  hender jeg passerer folk, som ikke er i følge med småunger.

Det fristet skikkelig med en 4. runde. Heldigvis hadde jeg vett nok til å la være.

Det var fortsatt fullt på parkeringsplassen. Det var biler på vei opp, og kæ for å komme nedover. På søndager med strålende vær pleier det å være parkeert biler omtrent til Madlandsveien. Det var ikke fullt så mange biler denne dagen. men det sto da biler er bra stykke nedover, og det var fortsatt menge på vei mot Brekkå da vi kjørte nedover.

En fin tur, til og med kjekk - den siste runden.