I god fart på stranden.

Fra Reve havn til Orre.

Selv dagen før påsketuren til Blåfjellenden måtte det bli en søndagstur. Nå var selvsagt de vanlige spørsmålene ikke helt avgjort. Hvor skal turen gå, og hvem skal bli med? Svoger og svigerinne meldte avbud. De har vært med på en del turer i det siste, og det er kjekt med selskap. Broderen svikter søndagsturen til fordem for hytte på fjellet.

Det ble vist bare bestyrerinnen og jeg som skulle på tur denne søndagen.

Været er alltid en ting å ta hensyn til. Denne søndagen var det overskyet og nesten ikke vind. Egentlig perfekt turvær.

Nå er Bestyrerinnen ikke innstilt  på lange søndagsturer. Et par timer eller rundt det, er passe.
Og siden vi hadde sosiale forpliktelser overfor gamle mødre, - og skulle pakke for en uke på fjellet, måtte det bli en "nærtur".

Den vanlige "nærturen" er rundt Gruda eller fra Reve til Orre. Denne gangen valgte vi den siste.
Skyene hang egentlig lavt - det kom noen dråper på bilruta i det vi tok ut. Det så i det hele tatt ikke helt bra ut.

Det var fra bilen. Det hele blir som vanlig helt annerledes etter bare noen minutter på tur.
Det kan muligens virke litt kjedelig å gå samme strand gang etter gang. Stranden er likevel aldri den samme. Bølger, vind og vær endrer hele tiden hvordan det ser ut. Det kommer opp rullestein, de forsvinner under sand. Bølgene river ned sandyner og sent men sikkert vygger marehalmen opp nye sanddyner.

Litt innenfor sanddynene er det flygesand som endrer landskapet.  Det skal ikke mye vind til før gamle stier blir dekket av sand. Over år er det også mulig å se endringer. Det har ligget et skipsvrak ved Orresanden. Det må nå være minst 50-60 år siden båten ble kjørt opp på stranden. Gjennom årene har vraket blitt mindre og mindre, og det vil ikke vare lenge før alle spor av den gamle båten er forsvunnet.

Søndagens tur gikk fort. Jeg og bestyrerinnen holdt god fart mot Orre. Opp og ned dynene. Det er god trening. Vi var enige om å ta det litt mer med ro på tilbaketuren.

Denne gangen var det mulig å få en kaffekopp på Frilufthuset, og det ble en grei pause  - innendørs.
I det vi startet på returen, gikk vi rett på Sigbjørn. Han hadde gått fort fra Reve til Friluftshuset. Vi tok følge tilbake et stykke. I full fart.

På parkeringsplassen viste klokka at det ikke hadde gått speielt mye mer enn 50 minutter på tilbaketuren. Det vil si 10 minutter på kilometeren. Bra gjort for oss gamle.