Med broderen til Ølberg fra Sele.

En ny tur for broderen - Sele til Hellestø.

Broderen og jeg pleier å ta en onsdagstur. Rundt Gruda for det meste, og det er en tur på omtrent 1 time 15 minutter. Ikke noe å skrive om, synes jeg. God trening og det får jo onsdagen til å gå....

Denne onsdagen mente broderen vi fikk finne en annen plass å gå tur. Egentlig så liker han ikke snøen og isen langs Grudavannet og heller ikke glatte bakkes, som det kunne være opp mot Grudavarden.

Foto Øystein Bloch Johnsen

Det er ikke vanskelig å godkjenne en annen tur, men hvor?

Hadde vinteren vært normal, kunne vi ha tatt en tur på høgjæren. Runden fra Holmavatn til Steinkjerringå og Synesvarden og tilbake, er omtrent like lang (i tid) som rundt Gruda. Og det er den turen vi ofte tar på en onsdag uten vinter.

Det har blitt mange turer lans sjøkanten i det siste. Heldigvis er det mange og lange strender på Jærkysten. Mange av strendene blir brukt som utfartssted på søndager, men da helst i godt vær.
Vi er ikke så nøye på været, det trenger ikke å være "bra" for at vi tar en tur. Det måtte bli en strandtur denne onsdagen. Men hvor?

Foto Øystein Bloch Johnsen

Bestyrerinnen hadde dratt meg til Solastranden og vi gikk tilbake til Sele en gang i tiden - januar 2017. Vi hadde brukt ganske lang tid på den turen , men det var i regn, og det tar alltid lengre tid første gang.

Hvor lang tid det ville ta å gå frra Sele havn til Hellestø, var derfor et godt spørsmål.

Broderen hadde aldri vært på de kanter av kommunen. Han kjente god folk som bodde bare noen hundre meter fra stranden, men hadde aldri vært nede ved sjøen her.

Foto

Øystein Bloch Johnsen

Vi ble fort enige om at det ville passe å ta turen fra Sele og mot Hellestø, og så fikk vi se når vi snudde.

Broderen sliter fortsatt med achillesproblemer, og det blir varmt og vondt etter en tid. Jeg kjenner ikke etter om kneet er bra...

Vi tok ned mot stranden. Også for onsdagen mente værmeldingen det ville være overskyet men opphol, og også denne gangen fikk fi noen snøfnugg i hodet. Ikke mange, men slik at vi kunnekjenne det.

Det som overrasker på Sele, er hvor velbrukt stien er. Det må gå ganske mye folk denne turen.  Mye mer enn det jeg var klar over, og vi som ikke har denne på vårt program i det hele tatt.

Det var bare en bil på parkeringsplassen da vi kom. Det var jo tross alt en helt vanlig onsdag. Et stykke bortetter stien fikk vi øye på en hel gjeng. De hadde startet på Hellestø og var på vei tilbake. Det er etterhvert blitt mange turgruppeer i vårt distrikt. Det er mange på tur nesten hver dag. Dette var sikkert en slik gruppe.

Foto Øystein Bloch Johnsen

For vår del nådde vi enden av Hellestøtranden etter noe under en time. Da hadde vi gått inne i landet og ikke på stranden. Opp og ned, rundt om kring, tar lengre tid en bent fram.

Til bake tok vi langs standen. Den var har og fin. Ikke noe priblem med å holde farten oppe med slikt underlag. Det gikk nesten 10 minutter fortere tilbake.