Hå gamle prestegår til Varhaug gamle kirke og retur.

Endelig en vanlig lørdagstur uten krøll.

Forunderlige greier. Forrige uke punkterte kneet etter mindre enn to timer, og det har vært "ubehagelig" siden. Denne lørdagen ble det 3-4 timer langs sjøen, uten at kneet hindret mye. Vel kunne jeg kjenne det, men det var ikke "vondt"....

Etter forrige ukes tur, virket det som om neste stopp var "full overhaling" med kjøreforbud...
Slike ting påvirker humøret - som da ikke har vært det beste. Selvsagt har det også vært fint vær med sol. Kulde og vind i tillegg, men altså - sol. Uten tur.

Det var så avgjort ikke klart at det ville bli tur i det hele tatt denne  lørdagen. Skulle jeg virkelig utfordre naturen og ta ut på tur med et kne som skaper seg?

Sol og lite vind, null grader og tørt. Det er ikke mulig å holde seg inne i slikt vær. Det måtte bli tur.
Det er fortsatt snø og is i hagen. Forrige ukes tur i Dale traktene frister ikke til gjentakelse. Det virker som om kneet ikke liker nedoverbakker. og nedoverbakker betyr nødvendigvis også oppoverbakker....

Det måtte bli nok en tur i havkanten. Jeg bestemte meg for å ta til Hå og gå mot Varhaug. Dette er den "vanlige" vinterturen om naturen stiller opp med sø og is andre plasser. I tillegg er dette en rimelig flat tur, og det kan være ok.

Jeg startet litt sener enn vanlig. Det var lite som hastet, og jeg hadde hele dagen.  De første 2-3 hundre metrene gikk greit, selv om jeg kjente etter. Planen var å snu om smertene kom.

Det gikk et par et stykke før meg. Jeg tok de igjen under fyret. Jeg kunne ikke snu da.

Det  gikk greit videre, selv om jeg tok tid rundt issvullene rett etter fyret. Videre var det bare å gi på. Foten ble ikke verre. Halvveis kom og gikk. Forbi Gødaland i god fart og i god stil. Bodle virket langt vekk i førstningen, men jeg gikk på og passerte også dette "hinderet",

Da var det ikke langt til Varhaug gamle kirkegård.

Etter en liten pause i trappa på kapellet, bar det tilbake. Nå med medvind og sola bakfra.
Merkelig nok ble det ikke noe krøll med undersåttene. Apostlenes hester fungerete utmerket.  Det gikk nok ikke like fort som i "gamle dager" - i fjor på denne tiden, men greit nok.

Jeg har gått denne turen i mange år, og mange ganger på lørdager. Ofte går turen uten omtrent å se folk. Denne gangen var det mye folk ute og gikk, mer enn det jeg vanligvis treffer på en søndag. Nå var været virkelig bra. Sol lite vind og rundt null ut på dagen. Det var jo ikke noen grunn til å sitte inne og se ut.

Ikke så veldig mange gikk hele turen frem og tilbake. Jeg var litt tilfreds med det, denne gangen. Endelig en helt vanlig tur uten avkortning eller annet krøll.

Hele turen var så normal at jeg gikk og gledet meg over å kjenne varmen fra sola. Jeg fikk tid til å se på "utsikten". Det var lite bølger og det lå en del båter ett stykke ut på. Selv om det ikke var vår, så var det kommet en del fugler og et lite grønnskjær i bakkene. Våren kan ikke være langt unna.

Det er slike turer som gir den gode turfølelsen. Sikkelig bra.