Madland rundt.

4 pensjonister på tur - en tirsdag.

De siste ukene har jeg hatt familiemedlemmer med på tur. Det er kjekt å ha med familie. Nå er det ikke flere familimedlemmer igjen å ta av.  Kansje andre kan gjøre nytten?

Tirsdag er ikke turdag, men treningsdag. Og i tillegg har "pensjonistklubben" møte fra klokka 12.00. "Pensjonistklubben" er gjengen av kamerater fra ungdommen, og vi treffes for å "radle" om gamle dager - og løse verdensproblemene.

Værmelding har vært usedvanlig gavemild i mai. Nesten ikke nedbør, omtrent sol hver dag og heller ikke spesielt mye vind.

Det har vært et spørsmål om hvor ofte jeg kan ta ut på tur.

Min svoger - Sigbjørn - tok kontakt. Kunne jeg tenke meg å være med på en rundtur i Madlandsheia på tirsdag?  Han ville ta en runde for å sjekke sti og forhold. Sammen med en gjeng faste turfolk - en turgjeng - hadde de en tur hver tirsdag. Og til høsten hadde de tenkt å sette opp nettopp denne turen. Vi skulle "gå opp" turen på forhånd.

Været var så avgjort ingen hidring.  Forholdene ellers var heller ikke til hinder. Skulle jeg svikte "pensjonistgjengen" og dra på tur?

Turen rundt Madlandsheia, hadde jeg planlagt å ta uansett. Rundturen fra parkeringsplassen til Maribakken, Hanklatjødn, Rolighetsdalen, Vådlandsnuten og ned via Høylands-skaret er skikkelig fin - i fint vær.

Bedre vær en denne tirsdagen er vanskelig å tenke seg. Det var vanskelig å ikke bli med....

Sigbjørn plukket meg opp ikke mye over 8 på morgenen. Og vi var tre i bilen. I tillegg skulle vi ha med Paul, som bodde på Ålgård. Vi ble med andre ord 4 på tur denne tirsdagen.

En ulempe med Madland som turmål, er noen grinder som må opp og igjen. Det er oppgaven til den som sitter i forsetet å hoppe ut og inn av bilen. Denne gangen slapp han med en grind - de andre sto åpne.

Vanligvis tar jeg denne runden ved først å gå til Vådlandsnuten og så mot Maribakken. Sigbjørn vil ta den "med klokka".  opp langs Fossebekken er det laget "vei". Opparbeidet sti, som ble brukt i forbindelse med føring av sauer til fjells. Rundturen følger faktisk dengamle føringsveien et godt stykke  - helt inn til Rolighetsvannet, hvor det sto skilt i stidelet.

Vi startet i bra tempo og kom oss opp slik at vi kunne se Fisketjønna, og fortsatt  - på feil sti. Det tok litt tid før vi fant ut at vi var feil, og det tok litt tid før vi igjen befant oss på den smale sti.

Vi kom oss opp i høyden. Der er det hei, vidder - og myr. Som nå heldigvis var tørre og helt greie å gå over.

Oppe i høyden fikk vi vind og sol i ansiktet. Det er nok den store fordelen med å ta denne turen "med klokka". Etter en times vandring  over heia, trakk det inn noen skyer, og det kunne se ut som om værmeldingen skulle få rett - med ettermiddagsbyger.

Det ble en kort stopp på toppen av Vådlandsnuten. Her blåste det slik at det ble kaldt, selv om det var mange og tyve grader. Vi fortsatte nedover Høylandsskaret etter en matpause under toppen. Det gikk fort tilbake til bilen. Mesteparten er jo nedover, og stien er grei å følge i tørt vær.

Det siste bratte stykket, gikk greit. Jeg syntes at jeg kjente noen dråper i lufta, men de andre mente det bare var innbildning.

Nede ved bilen det en diskusjon om hvor lang turen egentlig var.  11-12 kilometer og 4 1/2 time  er det nærmeste vi kom. Og vi hadde noen greie pauser...

Det var en kjekk tur - på en tirsdag.